Nytt hår

Okei da, dette er kanskje ikke meg. Så vel er det nok ikke. Men jeg er i alle fall på kjolen ;-) I ny hår-ham. Bort med bustete, brusete sparesveis. Inn med kort, glatt hår - uten mulighet til å putte kjafset i en hestehale. Glatt er det riktignok ikke på naturlig vis, og antagelig blir inntrykket et par hakk mer rotete og krøllete etter at jeg selv har vasket håret, men skitt au. Jeg får vel prøve å lære meg å style det da. (PhotoFunia var artig, Jeanette!)

Flink

Flink-sangen til de Lillos og Ida Maria er en flink sang. Den er enkel og treffende. Det er jo knapt noe som bidrar så mye til den forslitte men akk så treffende tidsklemma som nettopp dette fokuset på å være flink!

Vi skal være flinke foreldre, venner og kjærester. Vi skal være flinke på kjøkkenet, flinke til å reise til eksotiske steder, flinke til å rydde, flinke til å være kreative, flinke til å passe på oss selv, flinke til å trene. Alt fra hus til hår skal selvsagt vise at vi er flinke til å følge med i tiden. Og de som prøver på dette vet at det ligger hardt arbeid bak slike ting. Teori og praksis. Det er ikke bare å løpe og kjøpe. En skal først vite hva en skal kjøpe (nitidig lesing av magasiner og blogger), deretter hvor - og nå for tiden er det som regel på steder som bare har en av hver, feks på brukt-og loppemarkeder. Du må med andre ord være flink til å være på rett sted til rett tid. I dag er det også viktig å være flink til å ta sin del av jobben med å oppdatere cyberspace. Retro er riktignok en trend, men ingen vil ha gammelt internett. Vi som er så flinke at vi har kastet oss på blogg, facebook og/eller flickr, vet at det skal være ferske nyheter, oppdatert informasjon. Det er nye innlegg som gjelder. I tillegg skal vi selvsagt være flinke på jobben. Er det rart at noen av oss blir en smule slitne?

Jeg tror flere enn meg har behov for å minne seg selv om at det er viktigere ting her i verden enn å være flink. En kan i allefall ikke være like flink til alt!

For øvrig lurer jeg på hva i hule-heiteste det kommer av at så mange jenter lider av flink-pike-syndromet. Jeg er selv hardt rammet. Men det får bli et annet innlegg.

HURRA - det er mars! Det må jo bety at våren nærmer seg. Husker du den vanvittige gleden det var å få lov til å gå med småsko for første gang? Det var gjerne samtidig som årets første paradis ble tegnet opp på asfalten og syklene kom fram fra støvete boder. I år tror jeg gleden blir like stor som den gang!

Julegave, fått og illustrert av Jeanette (FRYD+DESIGN)

Skogens konge møter Kong Vinter - i solnedgang

Som så mange andre begynner jeg egentlig å få litt nok av vinter nå, kanskje spesielt fordi jeg ikke skal ha vinterferie og dermed går glipp av de beste sidene av vinteren. Må derfor minne meg selv på at vinter faktisk er vakkert. Disse bildene er fra forrige hyttetur, for noen uker siden, i nedre Telemark. Det var så flott at det nesten var uvirkelig. Da det til og med dukket opp to elg på innsjøen i det vi skulle kjøre hjem, ble vinter-klisjeen nærmest fullkommen. I morgen reiser mann og barn tilbake til åstedet, mens jeg skal være hjemme i den snøfylte hjembyen - for å jobbe, måke og vente på våren (og familien, selvsagt!).

Om å miste tråden

Etter å ha vært en iherdig og ivrig blogger i et par måneder, og da nesten ha hatt problemer med å begrense meg til ett innlegg pr dag, ble det jammen brått slutt. Jeg mistet rett og slett tråden!

De siste ukene har jeg ikke skrevet et ord, og heller ikke fått rotet meg til å se på andres blogger. Den tråden har liksom vært litt borte for meg. Jeg hadde jo tenkt å presentere artige glimt fra skjønnhetsboka fra 50-tallet, men det ble det heller ikke noe av. Nå vil jeg heller konsentrere meg om å konsentrere meg om det som faller meg inn...

Noe av problemet var kanskje også at blogging begynte å føles som en plikt på linje med mange andre plikter. Det ble så mange tråder å holde styr på at jeg mistet flere av syne, de tuglet seg liksom sammen. (Det er også mulig jeg fikk et lite snev av prestasjonsangst, det er jo så mange flinke, kreative jenter der ute.)

På tide å sortere i syskrinet, samle trådene etter farge og type. Da kan det kanskje igjen friste å sy noen enkle sting på det store broderiet kalt blogglandia.

(Trådsnellene på bildet er arvegods. Jeg elsker de glade fargene, og spesielt de blanke trådene.)

I det blå hjørnet

Når en ikke har en stor villa å fylle med møbler og alskens gamle, kjære ting, må det arealet som er brukes med omhu. Det er i grunnen snodig hvordan vi mennesker endrer på kravene. Vi syntes at vi flyttet inn i et palass da vi for seks år siden kom fra en toroms i Oslo. Nå er altså 120 kvm i minste laget! Det kan selvsagt forsvares med at familien har økt fra tre til fire - og forklares med mors iherdig loppesanking og bruktkjøp. (Jeg "drar til hus" for å bruke svigerfars ord på fenomenet.)

I og med vi har et større soverom enn vi strengt tatt trenger for å sove, har det havnet flere ting her som egentlig ikke hører hjemme på et soverom. Av en eller annen pussig grunn ser jeg at blått, helt ubevisst, har blitt et gjennomgangstema her. Vi har planer om å bygget ut, og dermed få flere rom og bedre plass. Da skal hyller og permer ut. Rommet skal bli en oase for rekreasjon og hvile. Eller noe sånt. Men det tar selvsagt sin tid!

Gammelt nytt - på nytt

Kjære julenisse. Hvis du tilfeldigvis er en blogger, sånn utenom julenissesesong, kanskje for å bli inspirert til julegaveverkstedet eller for å få noen nye ideer til din nordpolske bolig, og du tilfeldigvis ramler over denne bloggen, vil jeg bare gi deg et lite hint om at jeg ønsker meg denne boken til jul - selv om det er 11 måneder til.

--

Bildene er fra boken, Gammelt nytt - på nytt. For mange er dette nettopp gammelt nytt, for boken finnes nok i mange hjem allerede - men ikke i mitt. Forfatteren Jannicke Kråkvik er for øvrig er en stor tilhenger av loppemarkeder (se Elle interiør "Loppesirkus"). Hun sammenligner loppemarkeder med sukkertøy, og sier at når du først har begynt, er det vanskelig å stoppe. Kunne ikke vært mer enig!

Tablå på en mandag

Blått tablå. På en mandag. Blåmandag? Tradisjonelt sett betegnet "blåmandag" den siste mandagen før faste, men idag brukes uttrykket om en mindre god dag. Kanskje fordi mandag for de fleste er dagen da helgen er slutt og en ny arbeidsuke tar til. Mens det før altså var en blåmandag i året, er det i dag ganske sikkert mange som mener at de har en lang rekke blåmandager i løpet av et år. Noen vil sikkert mene at dagens arbeidsføre befolkning er en lat gjeng, som helst jobber så lite som mulig. Men mange vet at noen da tar feil, at det bare er et fåtall som er sånn. Vi andre kan da ta i et tak. Så lenge vi får helg en gang i uka - minst!

Kridesign

Jeg fikk et par nydelige Kridesign knappeøredobber til jul. Mine er i lys turkis, med en liten blomst i midten. Jeg er ikke så god til å bruke smykker, men disse har sittet på nesten siden jeg pakket dem opp :-)

Designeren bak øredobbene sier at hun er ute etter å gi kundene: "Følelsen du hadde da du var seks år og kikka i bestemors knappeskrin. For noen vakre små skatter! Med kridesign er knapper fremdeles små skatter -som du kan smykke deg med." Jeg vil si hun lykkes.

Smykkene finnes i utvalgte butikker i Oslo, Bergen og Trondheim, men selges også i den mobile PopUp-butikken til sektorpluss.no. Før jul befant den seg på Herkules i Skien, men den vil bli flyttet rundt til ulike handlesenter i Norge.

Sektorpluss har over 40 norske designere i "stallen", feks Hedda X, Moo, Arne & Carlos, Maggie Wonka, Wik & Walsøe, Northern Lightning. De ønsker å bringe det uforutsigelige, det kreative og innovative inn i kjøpesenteret. Konseptet skal også bidra til refleksjon over design og miljø, rom og opplevelse. Derfor har sektorbutikken hatt ulike aktiviteter underveis, slik som redesign-workshop, temadager og bli-ny-dager.

Det eneste som irriterer meg med dette er at jeg ikke fikk vært innom selv mens de var i Skien. Men, men. Det kommer sikkert nye muligheter andre steder.

Blandet drops

Mange har nok minner knyttet til bokser som dette. Disse er kjøpt i en bruktbutikk, men jeg husker at mormor og morfar hadde en makan til den blå. Dropsene var nok borte for lengst da jeg kom inn i bildet, boksene er antagelig fra 1950-60-tallet, men det gjorde ikke boksen mindre spennende for min del. Jeg husker dessverre ikke hva som skjulte seg i mormor sin blå boks, men jeg husker at den var tiltrekkende.

Det hadde vært morsomt å vite hvordan disse dropsene smakte. Og i hvilke anledninger man kjøpte dem. Var det hverdagskost? Eller var de dyre? Kanskje det var noe man gav og fikk i gaver?

Gammel og søt

Jeg synes jeg gjorde et kupp da jeg fant denne gamle blusen - til 50 kroner! Stoffet er flortynt, litt gjennomsiktig og i en svak ferskenfarge, mens broderiene er fargesterke og dekorative. Blusen gir assosiasjoner til vår og sommer, og er en herlig kontrast til julepynten som i disse dager er pakket bort.

Strikkelise

Takk til min gode venninne Birgitte som faktisk visste hvordan hun skulle bruke den gamle soppen jeg har arvet av min mor. Hos henne satt det i fingrene, selv om hun ikke hadde gjort det siden barneskolen - og det er kanskje ikke så rart, for det var faktisk uhyre enkelt! Dette viste seg å være en morsom syssel både for jenter på 7 og de på 36, så nå nærmest sloss datteren min og jeg om å bruke soppen. Tegningen er laget av hun på 7.

Det kan selvsagt virke ganske meningsløst å produsere metervis med strikket "tau". Hva i all verden skal man bruke det til? Min venninne kalte det "hestetømme", og det kan rett og slett være en gammel teknikk for å lage nettopp dette. Men det er nok i så fall lenge siden. Jeg regner ikke med at det var det mamma brukte sin til på 1950-tallet. Kanskje hun laget hårbånd? Eller pyntebånd? Jeg tror vi har en hjemmesydd veske med et slikt håndtak liggende. En kan sikkert sy flere av dem sammen og dermed lage ulike ting.

Det er nok ikke mange som kaller dette hestetømme lenger. På norsk er det mer kjent som strikkelise eller strikkesopp, mens det på engelsk kalles (etter det jeg har sett på nettet) for french knitting, spool knitting eller corking.

I gamledager laget man disse selv ved å spikre inn fire spiker på toppen av en trådsnelle. Det var den gang tråsnellene var av tre. En kan også lage en større variant, med flere spiker på toppen, for å få tykkere snor. Den enkleste løsningen selvsagt å skaffe seg en fra feks Riktige leker. For forklaring (hvordan) se her eller her.

Noen som har erfaring eller forslag til hva man kan lage? Kanskje bilde av resultatet? Eller minner om denne litt gammeldagse sysselen? Jeg vil i så fall gjerne høre og se! :-)

The non-planner datebook

Om jeg bare hadde bursdag på denne siden av året. Om jeg ikke hadde brukt opp alle pengene mine på gamle Figgjo-fat og annet rart (ok, angrer bare delvis på dette). Om bare... Jeg drømmer om å bli den lykkelige eier av the NON-PLANNER datebook. (Og det burde kanskje ikke være helt umulig, det er tross alt ikke en ny sofa vi snakker om her.)

Denne kalenderen er ikke som andre kalendere. Den inneholder for eksempel ikke informasjon av typen dato og måned, ei heller når det er fullmåne eller påske. Den er fri for tørre fakta, og dermed neppe den boka man trekker fram for å legge konkrete planer om ferie og slikt. Nei, denne planleggeren er et supplement til kalenderen fra Moleskine, Filofax, Ordning & Reda eller hva du måtte foretrekke.

The NON-planner datebook er laget av Keri Smith, illustrert med hennes morsomme strek. Den inneholder udaterte månedsoversikter og andre overraskende fyll-inn-sider, til å notere ideer, tanker, drømmer, alt mulig.

I tillegg til å more, er boka ment å inspirere til refleksjon og idémyldring. Men den skal også bidra til å fange en stemning, en følelse, rett og slett øyeblikket. Det er kanskje dette som tiltaler meg mest. Å ta vare på øyelikket! Hvem kan ikke trenge hjelp til det i en hektisk hverdag?

Blanke ark

Noe av det jeg elsker med nyttår er det å begynne på ny frisk med ny kalender, almanakk som det heter på fint. Jeg har alltid likt det. Kanskje det er tanken på et nytt år med nye muligheter. Et år med blanke ark. Og fargestifter til. Med fargene skriver jeg inn ting jeg vet skal skje og ting jeg ønsker skal skje. Ferier, drømmer, planer.

Etter hvert som dagene og ukene går prøver jeg å holde styr på hva jeg har gjort, når og med hvem, og det viktigste av alt, hva vi har hatt til middag. Av en eller annen grunn er jeg visst opphengt i nettopp det. Nesten på samme måte som min morfar Peder var opptatt av å nedtegne været, hver eneste dag. Hans interesse for været kan helt sikkert forklares med at han var gårdbruker. Været var viktig for hans daglige gjøremål, for når de skulle så og høste og alt det der jeg ikke trenger å bekymre meg om.

Selv kan jeg ikke lene meg til samme rasjonelle forklaring for mine opptegnelser. Jeg kan på ingen måte påstå at dagens middag er av nevneverdig betydning for mitt virke. Det har for eksempel neppe skjedd at jeg har planlagt undervisningen ut fra det. Heller ikke er det slik at jeg går tilbake til januar i fjor og forfjor for å planlegge nøyaktig samme meny i årets januar. For selv om jeg er tilhenger av tradisjoner, følger jeg også læresetningen "alt til sin tid". (Litt variasjon er ikke å forakte, en og annen liten overraskelse til å sprite opp hverdagen.)

Det er sikkert historikeren og arkivaren i meg som gjør at jeg tenker at det kan være morsomt å gå tilbake for å se hva vi har spist til ulike tider. (Jada, jeg vet det er sært!)

Uansett: Jeg er spent på hva det nye året vil bringe, med ny jobb og det hele. Både jeg og min splitter nye Moleskine er klare. La 2009 komme!

Godt nytt år alle sammen!