Lys i mørket

Det er for tiden ikke lett å ta bilder. Det er alltid mørkt - i alle fall når jeg er hjemme. Stearinlys gir stemning, men funker dårlig som fotolys. Derfor får jeg ikke vist frem de fine tingene jeg kjøpte på helgens julemarked i Larvik - ting laget av Fryd+Design, Kaspara og Monome. Men denne koppelykten i et hjerte av betong kan jeg alltids vise. I fjor kjøpte jeg storesøsteren, som riktignok fortsatt har tilgode å bli hengt opp. (Og ja, jeg er treig!)

Nedtelling

Mammas sting

I min mammas gamle sysaker, fra den gang hun tydelig var mer fingernem/ aktiv enn i dag, antagelig fra 1970-tallet, fant jeg dette halvferdige grønne broderiet - med mønsterark og garn. Jeg liker at det ikke er ferdig. Det sier litt om livet.

Hjemmelaget jul

Idag skriver Dagbladet SØNDAG om hjemmelaget jul - og om Jeanette og jentene, og om andre kreative sjeler. Bli inspirert! Løp og kjøp - eller les det her.


(Foto: Elisabeth Sperre Alnes)

Sjarm i veggene

Det er noe med slike gamle vegger. Denne tapeten henger (enn så lenge) på veggene i et hus som gradvis blir oppusset og renovert. Skulle ønske jeg kunne fått den med meg hjem. Morsomt å se Ludolands nye tapet i går, det var jammen endel likheter. Skal se etter ledige vegger her hjemme.

My dear

Kjære Bambi lever et stillestående hylleliv. Det ser deilig ut. Stille, stille. Blant blonder og bøker. Med utsikt - og muligens innsikt (hun har jo tross alt lest noen bøker etterhvert). Det eneste aberet er at hun ikke ser peisen... Men det gjør jeg!

Måneskinn

Hvor skal vi gjøre av "Måneskinn"? Det passer liksom ikke riktig inn.  Litografiet ble kjøpt på Hå gamle prestegård for bryllupspenger, for 9 1/2 år (hjelp!!) siden, og har hengt på ulike vegger i årenes løp. Nå vet jeg ikke helt hvor - eller om - det skal henge, men vi finner vel ut av det. Det er tross alt ikke verdensproblemer det er snakk om her.

Poesi

Steinsmykke utenfor det nye kulturhuset i Larvik. Dikt: "Våre små søsken" av Inger Hagerup. Kunstner: Julia Vance. Baktropp: Poesiparken. Jeg får lyst til å hugge i stein - eller å høre Inger Hagerup lese egne dikt på NRK.. Det siste er antagelig hakket mer realistisk.

Skulle forresten ikke tro at det bare er en måned til jul. Bildene ble tatt i dag, i mild høstluft! Få sekunder etterpå lå jeg forresten så lang jeg er (noe som riktignok ikke er så veldig langt), med ansiktet vendt ned i betongen, foran de flotte panoramavinduene på kulturhuset. Til underholdning for eventuelle gjester bak vinduene. Finurlig nok hadde de laget en liten usynlig snublekant der, slik at ivrige hobbyfotografer som ikke kan vente med å se på bildene hun har tatt skal avsløre seg selv som en liten smule klumsete. Men jeg reddet kameraet, som om det var en baby jeg hadde i armene.

2. etasje

1. etasje

Hils på leietagerne i første etasje i den to etasjes tallerkenhylleboligen, bydel Kjøkkenet. De oppfører seg stort sett pent og kommer godt overens med beboerne i andre etasje, og får slik sett lov til å bli en liten stund til.

Utfordret

Passelig dose utfordret meg her om dagen til å finne det 4. eller 7. bildet i den 4. eller 7. bildemappa og lage et innlegg om dette bildet. Jeg jukser og viser to bilder - de henger liksom sammen.

Bildene får meg til å tenke over hvor underlig det egentlig er å drive å ta nærbilder av alt mulig rart - noe som for min del tok til for alvor for temmelig nøyaktig ett år siden. Det var da jeg begynte med blogg. Før, det vil si i før-blogg- og før-digitalt-kamera-tiden, ville jeg aldri i livet finne på å ta den slags bilder. Erru gæern!? Jeg ville antagelig ha ledd meg skakk ved tanken. Det gjør jeg altså ikke nå.

Utenforstående rister antagelig litt på hodet og synes det er helt klin kokos meningsløst å drive på med denne sysselen. Det bryr jeg meg ikke noe om. Jeg synes selv at det faktisk er en viss mening i det nærsynte blikket. Ved å fokusere på detaljer - i livet og hverdagen - oppnår man nemlig å gi seg selv små pusterom og ikke minst tid til å reflektere over saker og ting. Er ikke det viktig så vet ikke jeg!

Utfordringen sendes herved videre til:

Ludo Land

Pillepalle

Fjeldborg

Dill og dall og sånt

Bo med barn

Altså:
1. Gå inn på mappa "Mine bilder"
2. Velg den 4. eller 7. mappa
3. Finn frem det 4. eller 7. bildet
4. Sett inn bildet i et innlegg, og skriv litt om det.
5. Utfordre fem nye, legg ut en link til de du utfordrer, og gi dem beskjed om utfordringen.
 (Puh! Tid for å slappe av!)

Anno 1974

Det er kanskje feil årstid for et slikt antrekk... men kjolen er ellers helt riktig! Jeg har mønster - og symaskin(er). Mangler stoff - og evne til å sy annet enn enkle putetrekk. Med andre ord; 50/50 sjangs for at dette blir en realitet.

Ute / inne

Det er mørkt, vått og kaldt, av og til tenker jeg at det også er litt trist. Ute. Inne er det lunt og varmt. Som i et hi. Jeg liker hiet mitt.

(Vasen med de røde bærene er arv fra farmor og farfar. Jeg har visst nevnt den før:)

For damerne

Lettere danskofil som jeg er, har dette bladet hatt en viss forkjærlighet i mitt hjerte i flere år nå. Fordi det er dansk. En lang stund var jeg til og med abonnent, og det var selvsagt stor stas å få disse bladene ramlende inn i postkassa hver eneste uke, men billig var det ikke med all den portoen, og etterhvert rakk jeg i grunnen ikke å lese dem alle sammen heller. Da gikk jeg over til heller å kjøpe bladet nå og da, når jeg synes jeg fortjener det... Det gjorde jeg altså i helgen - uten at jeg husker helt hvorfor ;)

Lurer på om jeg ville likt den norske varianten like godt. Annonsen under er fra 1961/62, den gang bladet kostet 1 krone og 25 øre og i følge reklamen inneholdt "en rekke interessante, spennende og farverike artikler fra mange felter. Mange smarte tips."  Det høres greit ut så langt. Jeg kunne vel saktens også trenge "råd og vink for husmoren" - i og med husmorskolen aldri var noe tema for min del. Uansett. Jeg liker i alle fall annonsen ;)

Ny årgang

Møt Fanton. Han bor i dette huset, nei, romskipet - som er av ny årgang, det aller siste innen romfartsteknologi. Fanton kaller romskipet sitt for Kjapp. Du kan jo gjette hvorfor.  Fanton er en liten lilla elefant. Han elsker å reise til nye steder. Men han blir også sliten. Og når han skal sove tar han på seg den store blå nattluen - som heldigvis også kan fungere som romdrakt.




























Tittei!


















Fanton er glad for at husets datter lagde romskipet Kjapp til ham. Han trives der. Og så er han veldig glad når han får leke med henne, broren og de andre figurene.

Gammel årgang

Det er heldigvis ikke alltid et minus å bli eldre. Noe(n) blir til og med nesten bedre med årene.

Portofritt

Jeg har fått positive kommentarer til bloggnavnet Portofritt. Det er hyggelig - og jeg må si meg veldig fornøyd med navnet selv også.. Hvordan det kom til? Jo, nå skal du høre. Det har seg sånn at jeg var på besøk hos min kjære venninne Jeanette som skulle hjelpe meg igang med en egen blogg. Jeg hadde selvsagt tenkt på navn på forhånd og dro opp en liste så lang som et vondt år. Men ingen var liksom helt riktig. Eller så var de riktig, men opptatt. Så fikk vi plutselig den lyse ideen (om jeg skal si det selv) at vi dro ut en tilfeldig bok fra bokhylla.
















Det ble SILVER SCISSORS (med nydelig gullskrift på forsiden). Vi åpnet boka, og der, med ett, var svaret, skjult i setningen: "Mot forskuddsinnsendelse av beløpet til postgiro 179 95 sendes disse hefter portofritt."

Notater

Min erfaring de siste årene har lært meg følgende - som jeg for øvrig fikk bekreftet for et par år siden, i forbindelse med at Dronning Sonja (tegningen er ikke hennes;) ble sitert slik i A-Magasinet:

Og når selveste dronningen sier det, MÅ det jo være noe i det?!' Likevel, jeg må kontinuerlig minne meg selv på de kloke ordene! Høres dette kjent ut for andre - enn meg og dronningen, mener jeg?

Lese

Det er mulig det var slik jeg lærte å lese... (men ikke utelukkende derfor). Spillet vakte iallefall gode minner da det dukket opp i barndomshjemmet. Etter mitt syn gjør den enkle designen og de herlige illustrasjonene spillet like aktuelt idag som det var da det var nytt. Det skal prøves ut på husets seksåring!

Bloggerbok

Jeg har en kollega/venninne som er ekspert på H.C. Andersens eventyr. Mange bloggere har allerede "truffet" henne selv om hun ikke har egen blogg. Hun er nemlig en aktiv bidragsyter i kommentarfeltet. Mange av oss nærmest krever at hun skal begynne med blogg, spesielt etter at Kaspara viste bilder fra hennes rede, men hun, "Nøtteskrika", holder igjen. (Vi får fortsette å mase;)

Denne boken kan saktens karakteriseres som Kardemomme møter Rosas Roulade møter Nøtteskrika.  Dette er nemlig H. C. Andersens eventyr "Svinedrengen" illustrert av Bjørn Wiinblad.

Blader - med og uten

Naturen er nesten naken nå.

Venter å få snøklær på.

Kvisten inne venter og.

Den vil pyntes.

Nå!

Men jeg vil heller slappe av - med peis og pledd og blader.

Dos Family

Dos Family spruter av energi, kreativitet og glede. For en fantastisk side!

Til hylla

...kunne jeg kanskje ha tenkt meg disse bøkene. Bare for gøy.