
Ikke
for å skryte, men vi er oppriktig fornøyde med den nye sofaen. Alle
fire. Og det til tross for at den ikke er like dyr og fancy som det vi
investerte i for bare fem år siden. Etter noen år med en myk toseter og lenestol fra
IKEA, etterfulgt av et par år med en arvet nostalgisk sittegruppe i
mosegrønn velur, som springfjærene snart til stadighet dukket opp av,
kom vi hjem til barn og barnevakter med nyheten om at familien nå skulle få en
ny treseter, lenestol med sving og puff med oppbevaringsrom. Alt i ekte skinn fra Bolia (og til den unette sum av 30.000 pluss).
Det
var selvsagt stas da alt etter noen lange uker var i
hus, men det tok dessverre ikke lange tiden før vi stilltiende innså at
det hele var et bomkjøp. Første tegn var vel da jeg et par måneder
senere kom hjem med en mørkebrun loppemarkedlenestol fra 1950-tallet,
som mannen i huset sporenstreks annekterte, adopterte og sank ned i. Snakk om vel
anvendt femtilapp! Fra da av ble det et liv på sidelinja for den
splitter nye sorte svinglenestolen, som for det meste sto til stas -
bortsett fra når husets minste mindreårige klarte å snike seg til noen
runder med svinging.
Aldri
har en sofa blitt penere (les "mindre") brukt. Ikke rart den nye
eieren, filmfotografen, var fornøyd da han hentet det hele til et nytt
og mer spennende liv i Oslo. Da var det rarere at han syntes den var god
å sitte i, akkurat passe hard, men sånn er det jo, noen liker mora og
andre faren (eller søstra hans). Kvelden etter at vi vinket farvel
til de tapte tusenlappene og den sorte sofagruppa, satte vi kursen
innover mot Slependen. Med henger, kaffe på termos og frykt for enda et bomkjøp. Opp i sofaavdelingen. Bort til
ustillingen med den gigantiske hjørnesofaen vi prøvesatt på forrige
besøk. Prøve igjen. God! Bestille. Betale. Hente. Lesse på. Laste av. Pakke
ut. Montere. Prøve...
Siden har vi slappet av. Alle fire. I sofaen. Og enda er det plass til gjester.
Endelig har vi funnet den rette! Söderhamn - og komfort - er kommet for å bli!
2 kommentarer:
Hei du,
Ville bare si at bloggen din er helt nydelig :)
Ja slik kan det gå! Vi har hatt sofaene våre (to like) i cirka femten år, det ble en varig kjærlighet. Men trives man ikke med valget, så er det mye bedre å gjøre som dere har gjort. Og den ser nå kjempefin ut da!
Legg inn en kommentar