Et brett

I mangel av kreative tanker kan jeg kanskje bare rett og slett vise dette. Et brett. Dette er (også) en av loppene som ble med den fornøyde sjåføren hjem fra loppemarked her for noen helger siden. Bilen som loppene ble fraktet i har forresten stoppet idag. Ble det for mye for gamlefar, tro?

Rare hopp

Jeg hadde antagelig ledd meg plent ihjel om noen for fem år siden hadde sagt til meg at jeg skulle komme til å like og kjøpe små porselensfigurer. Ha! Makan til dill-dall (uten fornærmelse, Nina;), ville jeg ha tenkt da. Det er utrolig og rart hvordan smaken endrer seg - for det meste gradvis, men av og til også brått og plutselig. Det kan feks skje ved at en ser noe overraskende fint på en blogg. Eller i et blad. Enten vi liker det eller ikke så er det nok slik at vi blir påvirket, både av media og hverandre. Hopp hare, hopp. (Ingen vet hvor...)

Detaljer i rødt

...var også noe som ble plukket opp på loppemarkedet forrige helg. Og dermed ble min lille samling røde detaljer betraktelig utvidet.
Tilføyelse til de som lurer: Bildet over viser to speil i blank, rød plastikk. Ordentlig 70-tallsstil! Kanksje kitchy, men jeg liker dem. Det blir nok min datter (8 år om 15 dager;) som får disse. Passer fint som jente-stæsj på det nye rommet hennes. (Som vi for øvrig ser veldig fram til skal bli ferdig! Nå begynner nemlig hyttetur-preget ved å sove alle fire på ett rom å avta litt. Hardbarka krangling mellom bror og søster, i alt fra 15-30 minutter, er liksom blitt en del av legge-seg-ritualet... Lese, synge, krangle. Finn en feil!)

Kurven under er fra loppis noen år tilbake, og teppet ble kjøpt på den lokale brukt'n i høst. Jeg skvatt til da jeg så teppe-innlegget på bloggen I Veras hus. Det så veldig kjent ut... (Men jeg har mitt fremdeles, så da var det ikke så farlig;)

Loppestoff 2

Fargebombe i to sett. Snart på en seng nær meg.

(Bare utbyggings-/oppbyggingsprosjektet blir ferdig vel og merke. I disse dager sover mor, far og to barn på samme rom, noe som gir assosiasjoner til hvordan det må ha vært den gang man faktisk ikke hadde massevis av kvm pr familiemedlem. På et vis er det hyggelig, nesten som å være på hyttetur. På et annet vis er det kavete og rotete. Det er for eksempel vanskelig å komme fram til klærne, og far må tråkke over kone og barn for å få lagt seg nedpå. Regner derfor med at det blir vanvittig deilig når det hele er klart! Da skal det bli orden, da. Da skal jeg begynne å re opp sengene hver dag! Jeg lover. Nesten. Jeg skal iallfall innvie den nye epoken med dette sengesettet.)

Loppestoff 1

Dynetrekk i herlige varianter av gult.

Er det bare meg, eller skjuler mønsteret en...

...ugle?

Skattejakt

Det har vært vårens store loppehelg her i byen. Med tre loppemarkeder innen en radius av 500 meter. Med solskinn og t-skjorte-vær. Og med en stadig økende skare av loppe-fans, deriblant flere kjente og ukjente bloggere. Det sier seg selv at det blir kaos av sånt. Derfor tenkte jeg i mitt stille sinn at jeg egentlig ikke hadde så lyst til å reise på loppemarked i år. Det er da ikke så viktig, tenkte jeg.

(Enda godt det ble med tanken. Hadde jeg sagt tanken høyt hadde jeg garantert fått mer oppbacking på hjemmefronten enn noensinne før. Mannen i huset er nemlig ikke like stor tilhenger av 'dra-til-hus-tankegangen' som han kaller det. Jeg kaller det selvsagt noe helt annet.)

Og, nei, jeg klarte ikke å lure meg selv særlig lenge. Blodet begynte jammen å pumpe i litt raskere tempo enn vanlig er på lørdags morgener. Og jammen hadde jeg ikke en god slump kontanter i veska. Snakk om flaks! Da er det jo bare å ta en liten tur? Det kan da ikke skade... Bare for å se. Finner jeg ikke noe, er det helt greit. De andre kan stå å dra i møbler og kopper. Jeg skal bare sondere terrenget.

To timer og flere hundrelapper senere hadde jeg likevel bilen full av lopper, nei skatter! Som disse kjedene. Jeg tror det er lenge siden den gamle bilen har fraktet en like smørblid sjåfør.

Og jammen var jeg ikke på plass dagen etter også. (Problemet med fulle skap og ditto garasje får jeg ta meg av en annen gang. Uansett, jeg er vel ikke er alene om den problemstillingen!?)

Motsatt eller ei

Årene gikk og sju år etter (dåpen) var det tid for de to å legge ut på en ny vei. Skolebenken, i et lite hvitt hus midt på et jorde noen hundre meter hjemmefra, ventet. Blondene var (heldigvis, får en vel si) byttet ut med et langt mer (vesle)voksent antrekk.Innen den dagen dette bildet ble tatt, altså første skoledag, var nok både Gisle og Trond godt fornøyd med å være Gisle og Trond og ikke motsatt.

Men som eneggede tvillinger flest skjønte også disse to raskt at det mange ganger var praktisk å være nettopp...eh, motsatt. Som motsatt kunne de nemlig lure seg til så mangt, et ekstra skihopp for eksempel; "Nei, jeg har ikke hoppet to hopp. Det var broren min, det!"

("Dåp med forviklinger".)

Dåp med forviklinger

 

Året er 1950. Tvillingene Gisle og Trond har nettopp blitt døpt. Dåpskjolene er fortsatt på. De ble født på Valentinsdagen. Nå er det juni. Blomstene på bordet er kanskje hentet fra hagen på gården. Idag, nesten seksti år senere, befinner blomstervasen på bordet seg i mitt skap. Den er et kjært minne om farmor og farfar.

Tvillingene sitter (godt støttet av sine foreldre) på bordet - i og på blonder. De ser ikke videre interessert ut i de klassiske gavene; sølvkrus og esker med mer sølv, blant annet spisebestikk til barn, inngravert med navn og datoen 18.06.50. De ser kanskje på blomstene? Eller hverandre. Kanskje de foreløpig er de eneste som er klar over dagens 'mix up'?

Fram til denne dagen het nemlig min far, som i dag heter Gisle, Trond, mens min onkel, som senere ble kjent som Trond, hadde hett Gisle. De var med andre ord like som to dråper vann. Så like at deres bestemor, senere kjent som lilleolder (selv om hun faktisk var mye større enn hun som senere skulle bli kalt storeolder) tok feil dåpskjole på feil barn. Først etter dåpen ble feilen oppdaget. Under dåpskjolen hadde nemlig den ene tvillingen en føflekk på et sted som den andre ikke hadde. Men gjort var gjort og døpt var døpt. Tvillingene ble hetende Gisle og Trond - istedenfor motsatt. De led neppe noen nød av navnebyttet, men en god historie, det ble det.

Ny frisk

Påsken er over (og vel så det). Pytt sann at hus og hage ser ut som en byggeplass. Vinduene er vasket. Utemøbler klargjøres. Ungene sykler, hopper tau og paradis. Det vår!

God påske

En slik (men litt mer gammel og slitt, og selvsagt mye finere!) sto permanent på mormors kjøkkenbenk. Derfor måtte jeg kjøpe denne. Den fikk minnene til å strømme på. Jeg husket mormors hjemmebakte brød og mitt eget lille mini-brød attåt - det var rett før tennene løp i vann (hm, merkverdig uttrykk, egentlig, løper tenner? vel, vel, en ser det jo for seg, så da...). Jeg husket havregryn i en kopp (tørt, men godt) - hentet fra en av de små, spennende glassskuffene som hang oppunder overskapet. Jeg husket skyllebøtta under vasken - med neste stopp grisehuset. Jeg husket rips med melk og sukker. Voksdukene. De odde koppene på kjøkkenbenken med FAR og MOR i snirklete skrift. Fuglehunden Buster under kjøkkenbordet. Tikkingen fra klokka i stua. Jeg husket møblene, luktene, lydene og ikke minst menneskene; mormor, morfar, meg selv som barn. Men dette var en real avsporing, jeg skulle tross alt bare ønske eventuelle lesere en god påske! (Min egghøne fungerer nemlig som påskepynt og er derfor bare framme en gang i året.)

Endelig...

"Å leve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst må man ha!"
H. C. Andersen (sitat fra Nøtteskrika - snart med egen blogg?)

Uventet

Et uventet motiv i linsa. Helt plutselig. Helt tilfeldig. Helt nydelig.
Noen feil er helt riktig.

Det bugner på Frogner

Vår-fryd-fornemmelser på Frogner-vandring i forrige uke.

Påske og sol

Et gjennombrudd. At sønnen på fem har laget denne tegningen! Tegning har ellers vært storesøsters domene. Den passer fint som illustrasjon på at årets påske er igang, spesielt fordi det er sol ute og vi skal på en strand og grille pølser, fiske krabber(?) og lete etter vårtegn.

Tilføyelse: Krabber var visst litt vel optimistisk. Men det var moro. Og vårtegn var det nok av. Til og med blåveis!

Våren

Fra "Uglevett og fuglefjas" av Celestino Piatti