
Når en ikke har en stor villa å fylle med møbler og alskens gamle, kjære ting, må det arealet som er brukes med omhu. Det er i grunnen snodig hvordan vi mennesker endrer på kravene. Vi syntes at vi flyttet inn i et palass da vi for seks år siden kom fra en toroms i Oslo. Nå er altså 120 kvm i minste laget! Det kan selvsagt forsvares med at familien har økt fra tre til fire - og forklares med mors iherdig loppesanking og bruktkjøp. (Jeg "drar til hus" for å bruke svigerfars ord på fenomenet.)
I og med vi har et større soverom enn vi strengt tatt trenger for å sove, har det havnet flere ting her som egentlig ikke hører hjemme på et soverom. Av en eller annen pussig grunn ser jeg at blått, helt ubevisst, har blitt et gjennomgangstema her. Vi har planer om å bygget ut, og dermed få flere rom og bedre plass. Da skal hyller og permer ut. Rommet skal bli en oase for rekreasjon og hvile. Eller noe sånt. Men det tar selvsagt sin tid!







