Humla suser

En helt planløs lørdag. Halleluja. Kjenner planene (hjelp!) begynne å stille seg i kø oppi hodet. Slappe av. Rydde. Ordne ditt og datt. Vaske litt. Lese - blader og bøker og aviser. Rydde litt mer (for den slags blir man visst aldri ferdig med). Skrive. Gå tur. Se på noe gøy på tv, kanskje en god film. Spise god mat. Være sammen med familen. La humla suse... Hm, jeg tror jeg begynner med de to siste.

Syndrom-hobby

Mon tro om det er et syndrom det å hele tiden flytte rundt på ting? Spesielt utsatt her i huset er hyller og bilder. Når husets mor (må ikke sammenlignes med husmor - det ville ha vært en fornærmelse mot alle ekte husmødre opp igjennom tidene) får et anfall av rastløshet, går hun nemlig gjerne på veggen. Det vil si til veggen. For å ta ned en hylle her og heller henge den opp der. Eller for å ta ned alle bildene fra diverse vegger, stokke dem som om de var en kortstokk, for så å dele dem ut på nytt. Til nye vegger.
 
Vel, om det ikke er et syndrom så er det i alle fall en litt sær - og åpenbart vanedannende - hobby.
 
Det ville ha vært en trøst å høre om din rare hobby. Ha en fin fredag!

Se min kjole

Prydelig ber oss om å vise frem favorittkjolen. Og da må vi jo selvsagt gjøre det! Bortsett fra den prikkete sorte fra Glansdagen ligger denne rød-blå-hvit-grønn-turkis-stripete an til å bli sommeren desiderte favoritt. Den er antagelig anno 1950-tallet og nylig innkjøpt på UFF UnderGround i Oslo. Jeg skjønte at jeg hadde gjort et godt kjøp da gutten i kassen sa "Det er en fin kjole. Den har jeg sett på!" Før jeg rakk å stusse alt for mye, sa han at han hadde lurt på om den kunne passe til en av hans venninner. En sånn kamerat skulle jeg gjerne hatt, gitt. (Men heldigvis kom jeg ham i forkjøpet :-)

Risør

Dagens aktivitet. Venninnetur til Risør og årets Kammermusikkfestival. Denne gangen klarte jeg - klok av "skade" etter forrige besøk for fem år siden - å ikke klappe når man ikke skulle. Cluet er selvsagt å vente til de andre begynner. Da er det trygt. Men selv om jeg nærmest er som anaflabet å regne på den (musikk)fronten, er jeg ikke dummere enn at jeg setter pris på opplevelsen. Jeg er overbevist om at det er sunt å prøve ting man ellers ikke gjør, kan eller kjenner fra før. (Advarsel: Risiko for utvidet horisont.)

Noe å slekte på?

Idag ville min farmor Judith ha blitt 90 år. Skulle ønske vi kunne ha feiret sammen. Eller at jeg kunne skru tiden tilbake - feks 20 år - og skrive ned mye mer av det hun sa.

Det er kanskje litt søkt å sammenligne det lille verset (fra den gamle bibelen jeg har fått av henne) med et blogginnlegg... men jeg gjør det likevel, det er tross alt snakk om:

1. Et vakkert bilde/ illustrasjon
2. Velvalgte ord
3. Som er ment å skulle deles med andre
4. Med plass til eventuelle kommentarer på baksiden.

Glansdag

Jeg vet ikke hvordan det står til med dere andre Glansdagen-deltakere, men jeg er ordentlig støl i nakken og skuldrene i dag. Nesten på linje med da jeg før jul så viselig valgte å imponere svigers med å stupe kråke i gangen. (I ettertid tviler jeg sterkt på om det lyktes. Når jeg tenker etter har jeg ikke sett dem siden... Joda!)

Men denne stølheten kommer (heldigvis) ikke av at jeg har tøffet meg. Jeg har bare lidd for skjønnheten; nærmere bestemt for de fine tingene i de tunge goodiebagene. Likevel, lidelsen var heldigvis ikke større enn at det også var rom for litt humring.

Stilige, serviceinnstilte svensker har som kjent inntatt hver servicekrik og serveringskrok i hovedstaden. Tydelig også Oslo Design House. Og misforstå meg rett; jag tycker om svensk och svenskar - men, likevel... burde ikke en eller annen norskskrivende sjel tatt seg tid til å oversette dette? Fort gjort å misforstå... ;-)

 

G-dagen 2011

Så har man opplevd det også! Å stige inn i ærverdige og vakkert pyntede Gamle Logen, å bli vartet opp med tapas til både lunsj og middag, å bli busset bort til selveste shoppe-mekka, å blir skjemt bort med goodiebags (et ord jeg for øvrig bare hadde vage anelser om å ha hørt tidligere) både herfra og derfra (forresten utrolig preventivt for shoppe-lysten å få plassert en stappfull og tungtveiende pose i hver arm før du trer inn blant i fristelsene)(vurderer å begynne å ta med meg fulle poser neste gang jeg egentlig ikke har råd til å handle så mye), å gå på rød løper - og atpåtil bli tatt bilde av - og på toppen av det få hilse på utrolig mange hyggelige medbloggere, både "kjente" og ukjente. Skjønner at jeg må bruke litt av sommeren på å lese meg opp. Er ør i hodet av glitrende inntrykk og gode tanker. Glansdagen 2011 - hvorfor ikke slå på stortromma og kalle det G-dagen i interiørbloggernes historiebok? Takk til de superflinke - og snille - NIB-jentene som ordne dette for oss. Bestått - med glans!

Slutt

Hyggelige ord, gaver og klemmer. Det er nesten så det er litt stas å slutte - selv om det egentlig er nokså vemodig. Hm... kanskje de er glade for endelig å bli kvitt meg? ;)

Søndag

Det gjelder visst å gripe de mulighetene som byr seg. Sommer og sol den ene dagen. Høstrig regn den andre. I dag er det en regnfull søndag her i Sandefjord. Det er kanskje egoistisk av meg å si at det i grunn passer fint, bare fordi jeg har noe jeg må sitte her inne og forberede meg til, men... ja, jeg sier det likevel. Ha en fin søndag - uansett vær der du er! 

Retro sommer

Sprelsk servering av leskende lemonade - eventuelt iste eller øl eller hva som helst! Fått av samme venninnesøster som den kanskje enda mer retro sommerkjolen. Til å bli glad av!

(Jeg vet at jeg sa jeg skulle slappe intenst av i kveld.... Jeg antar at dette også er en måte å slappe av på.;)

En skål

Meaning: I passed my exam! Ferdig! Jeg unner meg derfor - i ensom majestet siden mannen i huset er på fest - en skål og et jordbær (eller to) mens jeg gleder meg til en kveld der jeg kan hvile på mine laubær. (Ja, jeg må først gjennomføre den faste fredagsreglen med taco og tv med ungene, men etter det, ja, DA skal jeg slappe av da. Hardt og intenst ;-)

Gave

Vakker avskjedsgave fra gode kolleger; grafikk av Jan Olav Forberg. Passer fint på det brune skapet.

Lev

Lettere sagt enn gjort, men likevel; kloke ord. En påminnelse fra Poesiparken til alle som går ut av Farris Bad-hotellet i Larvik, for eksempel etter en hyggelig avslutningslunsj med jobben. Om en uke begynner jeg i ny jobb, i Tønsberg. Trist og spennende på en gang. Gru-gleder meg.

I form

Hurra! Kake!!! utbrøt åtteåringen som var på besøk i huset da han oppdaget og løpende siktet seg inn på disse to paiformene på kjøkkenbenken. Om han også har lest Donald Duck og latt seg friste av Bestemor Ducks varme og duftende (for det må de jo være?) paier i kjøkkenvinduet, vet jeg ikke. Trenger jeg å si at han ble lettere skuffet av å oppdage at de var tomme. Begge to! Foreløpig er dette det nærmeste vi har kommet pai ala bestemor Duck her i huset. Men jeg er fullt klar over at det forplikter å slippe slike former innenfor døren...

...

Jeg skal bruke fridagen til å finne tilbake til ordene. Vet at de er der. :)