28.02.10

Affeksjon


















Porselensgitar med pastellfargede blomster!? Hm. Porselen, gitar og pastellblomster er kanskje ikke den mest innlysende kombinasjonen for en nålepute... eller noe annet for den saks skyld. Den rare lille dingsen, som ikke er mer enn 5 cm lang, er antagelig ikke spesielt verdifull, men den har affeksjonsverdi for meg. Jeg fikk den nemlig av farmor da jeg var liten. Den så rar at den i grunn er litt kul.

This little needlepillow, a guitar made in porcelaine, may not be worth much, but I don't care. It's valuable for me; I got it from my grandmother as a child.

25.02.10

Knappestund

Når kveldene blir lange og kulda ikke vil gi slipp... i slike stunder kan det være fint å ta fram knappesamlingen. Den kan sorteres etter all verdens systemer eller ikke-systemer. Denne gangen bestemt av husets åtteåring.

24.02.10

Grønne drømmer...




















































Jeg savner impuls-kveldsturer til en strand nær oss - med vatteppe, kveldsmat og krabbefiskeutstyr. Jeg savner alt det skjønne grønne. Er det ikke rart at det kommer til å bli varmt og frodig igjen?

I dream about green, varm evenings... Eating outside. Soft blankets. Crab fishing. 

(Ja, jeg har plutselig blitt så optimistisk at jeg innbiller meg at noen som ikke forstår norsk vil lese bloggen  min.. Og atpåtil later jeg som om jeg kan engelsk. Om ikke annet kan det være underholdende for dere som kan engelsk - på ordentlig;)

23.02.10

Gamle minner viskles frem

Jeg trodde nesten ikke meg selv da jeg på et loppemarked i høst fant en brødpose full de herligste viskelær, mange av dem nøyaktig like de jeg selv hadde på 1980-tallet. Minnene strømmet på. Det var nesten pussig hvor mange gamle kjente jeg kunne skimte gjennom plasten. Det kunne jo ikke være mine gamle? Loppemarkedet var for det første ikke i den byen jeg vokste opp. For det andre ville jeg vel aldri ha funnet på å levere dem fra meg? Min samling (restene av den, vel og merke) befinner seg dessuten i barndomshjemmet i Skien. Den blir stadig lekt med av mine barn og bærer preg av levd liv (godt gjort i og med det jo ikke er snakk om levende ting;).

Under alibi av at ungene var med på dette loppemarkedet, ble posen begjærlig kjøpt inn - det vil si jeg grabbet posen til meg og niholdt på den frem til jeg var sikker på at den ble min, eh.. vår

Nå ligger samlingen godt bevart i en fin gammel kakeboks, plassert på øverste hylle på arbeidsrommet (he he, nei, ikke lekerommet). Ungene får selvsagt leke med dem, men da under streng bevoktning. Jeg passer på at de ikke river i stykker pakninger og at de setter på eventuelle lokk igjen. Utrolig nok er det nemlig viskelær i samlingen som har bevart sin gode lukt, av appelsin eller blåbær eller cola. Er det rart at jeg vokter dem som skatter? 


Old rubbers from the 80's. I found a hole bag of them at a fleamarket earlier this autumn. I keep them in an old box, and treat the collection as my own special treasure. It brings back good memories!

18.02.10

Prosjekt skap


































Det gamle, lille skapet, som antagelig har blitt brukt som veggur, skal gjøres om til et lite veggskap - til smykker eller nips eller, ja, det vet jeg ikke ennå. Vurderer om det skal males eller ei. Jeg tror det, må bare finne den rette fargen. Jeg lurer også på om jeg skal sette inn en hylle eller om det bare skal være knagger eller kroker til å henge ting på. uansett, tror jeg det blir et lite smykke.

16.02.10

Speilejenta

Et glimt av undertegnede, i en vintage kjole jeg fikk for mange år siden - en gave fra Pia som nå er en av kvinnene bak 13 TRETTEN  i Tønsberg. Selv om det allerede har gått cirka fem år, er jeg fortsatt glad i kjolen. Til tross for at jeg kanskje ligner mormor og farmor og husmor og alle andre mor'er som er noen generasjoner eldre enn meg selv. I mine øyne er dette en tidløs klassiker. (Hadde det enda vært så vel med den/det inne i kjolen;)

Spelejenta

















Denne søte lille skapningen er hovedpersonen i boken Spelejenta som er skrevet av Jon Fosse og illustrert av Øyvind Torseter (Samlaget, 2009). Han har visst illustrert fine ting før, denne karen.  Disse bildene tok jeg på en barnebok-utstilling på Litteraturhuset for noen uker siden. 

















Jeg falt for måten boken er illustrert på. Fotografi av tegninger som er klipt ut og plassert i et rom, en kulisse, som skuespillere på en scene. Det gir dybde. Er annerledes. Vakkert. Sart. Spennende.

15.02.10

...




















 



Takk Jeanette, for hyggelig oppmerksomhet. Award. Nå i ny og fin ham - som alt annet fra din hand (det måtte være hand, ikke hånd, for at det skulle rime;). En del av pakken er å komme med sju sannheter om seg selv. Mine er:

1) Jeg ha tilgang til skrivesaker og lesestoff. Alltid. I tilfelle...
2) Jeg skulle gjerne hatt et digitalt speilreflekskamera - og vært drivende dyktig til å bruke det.
3) Jeg har langt flere prosjekter i hodet enn det som kommer ut...
4) Jeg liker tid for meg selv.
5) Jeg er en samler, feks av avisartikler, gamle stoffer, eller annet jeg tenker jeg kan gjøre noe med...
6) Jeg er verdensmester i "å gå rundt grøten", dvs gjøre alt annet enn det jeg egentlig vil gjøre.
7) Punkt seks tror jeg jammen jeg skal slutte med...


En del av pakken er at man skal sende belønningen videre til sju andre bloggere som fortjener en "kreativ blogger"-oppmerksomhet. Takk for fine, inpirerende blogger;

    12.02.10

    Mummi

    Jeg kan jo like gjerne ta et hvileskjær til (selv om jeg føler at de hyggelige kommentarene faktisk har hjulpet noe på energien) og poste ennå et hylle-innlegg, men nå i en annen farge og et annet rom. Denne hylla har dere vel sett før, men jeg liker den så pass godt at jeg ikke lar meg stoppe av det. Dessuten dukker det av og til opp nye ting i den, som feks den herlige MUMMI-boken

    Jeg har ikke begynt å lese i den ennå, for jeg nyter fortsatt den lille pocketboken om "Mummipappa på eventyr" (ved siden av og mellom andre bøker, selvsagt). Den er selvfølgelig skrevet av Tove Jansson,  først utgitt i 1961, og er en herlig erindringsbok fra Mummipappas unge år. Siden Mummitrollet også er hvitt, passer det å si litt om ham her;)

    Han, Mummipappa, har en beundrelsesverdig selvtillit og en urokkelig tro på egne prestasjoner. Han ser det som sin plikt å skjenke Mummitrollet og hans etterkommere "den bemerkelsesverdige boken" om hans liv, som han sier det. Som ung, ganske tidlig i boken, rømmer han fra hemulen som har tatt seg av ham siden han var liten, og etterlater følgende brev: 

    "Kjære hemul. 
    Jeg har på følelsen at det venter meg store ting. 
    Livet er kort og verden er stor. 
    Kanskje kommer jeg tilbake igjen prydet med ærens kranser. 
    Hei, hei, ønsker
    et Mummitroll som ikke er som andre. 

    PS. Jeg tar med meg en boks gresskarmos."

    11.02.10

    Grønt

















    Mens man venter på snev av det grønne, ute i naturen... , får man kanskje slå seg til ro med andre grønne innslag.

    10.02.10

    Hvileskjær

















    Skulle gjerne ha skrevet noen bevingede ord. Eller vært veldig morsom. Eller inspirerende. Eller vist fram alle de flotte tingene jeg har laget (om jeg hadde laget noe). Men det blir altså bare et bilde av en krok på arbeidsrommet. Det er som om jeg går på tomgang for tiden. Ytterst få kreative tanker eller innspill dukker opp. Det er irriterende, for det er jo mye morsommere å være i "flyt". Kanskje det er vinteren som begynner å tære på. Uansett, det er vel bare sånn det er, antagelig er det flere enn meg selv som merker det av og til. Da kan det være greit å unne seg selv noen hvileskjær. Noen ganger lønner det seg å ikke prøve så hardt. Bare gjøre ingenting. Samle seg. Samle tankene. Samle inspirasjon. (Ikke akkurat ingenting, kanskje.)

    PS. Det er mulig at en kommentar eller to ville hjelpe på...

    06.02.10

    Hylle-stilleben


































    Jeg forstår de som begynner å bli lei av å se denne hylla... Beklager, men det hindrer meg likevel ikke fra å vise noen bilder. Jeg liker så godt de små endringene - selv om de er bittesmå og ingen andre enn meg i hele verden legger merke til dem. Små stilleben.Enkelt nok å gjøre noe med til at det faktisk blir gjort. Ellers står det større og mindre prosjekter i kø, de har hopet seg opp rett utenfor døren,  de vil inn, men ingen lukker opp...

    Jeg liker...

    05.02.10

    Fjoms

    Dette innlegget er for de som leste forrige innlegg og tilfeldigvis ikke visste hvem Fjomsedyret er... (det gjorde heller ikke jeg inntil nylig). Her er han, altså; Fjomsedyret - som visstnok egentlig heter Råddjuret, tegnet av Tove Jansson selv i 1950. Selv om jeg i innlegget under betegnet ham som en kjernekar, vil jeg, ved nærmere ettertanke, ikke akkurat påstå at han er drømmemannen ;) Han er søt, men (dermed) neppe det mandigste man har sett. Men hva kan man forvente av en som samler på knapper og bor i en kaffeboks? Likevel, i boken blir han faktisk gift - med ei på sin egen størrelse (Såsdjuret på svensk).

    Interesserte kan lære mer om eller leve seg inn i Mummi-universet på denne fine Mummi-siden.

    04.02.10

    Knappefjoms

















    Det er ikke bare bloggere som har en forkjærlighet for knapper. Det oppdaget jeg nylig da jeg leste den fornøyelige boken ”Mummipappa på eventyr”. Fjomsedyret har nemlig den samme samlemanien som oss: 

    ”Vi kaster mynt og krone om det, sa Jokseren og reiste seg. – Fjomsedyr! Kom hit med knappesamlingen din!

    Fjomsedyret fór som et skudd opp av vannet og begynte å tømme lommene sine på klippen.

    Én knapp greier seg, kjære brorsønn, sa Fredriksen.

    Vær så god forsyn dere! Sa Fjomsedyret begeistret. – Skal det være med to eller med fire hull? Ben, plysj, tre, glass, metall eller perlemor? Ensfargete, brokete, prikkete, rutete eller stripete? Runde, konvekse, flate, åttekantete eller…”
    __

    Attpåtil liker han gamle bokser, det vil si han bor i en gammel kaffeboks. Høres ut som en kjernekar i mine ører (om enn litt liten... og fiktiv;).

    DIY

    Kribler det i syfingrene? Tid til overs? Se herlig how-to-patchwork, søsterlig delt med oss av Julia Runge. Kjenner jeg meg selv rett blir det med titten. Men jeg gleder meg til å se andres eventuelle tryllekunstner med nålen...
     

    03.02.10

    Søppel og skatter


















    Jeg husker ikke nå hvordan det hadde seg at jeg fikk se bildet som min kollega hadde i bagasjerommet på bilen sin... Men jeg fikk altså se det. Bildet, et innrammet vevd stoffstykke, som viser det som antagelig er en tradisjonell kvinnedrakt fra Wales, skulle kastes. Det hadde vært i familien siden slutten av 1960-tallet, da de fikk de i gave fra en utvekslingsstudent som hadde bodd hos dem. De siste tiårene hadde det hengt på familiehytta, men nå var den blitt pusset opp og bildet  tatt ned. Det var antagelig funnet for gammeldags. Helt ut!

    Jeg tror hun viste meg det på grunn av rammen. Kanskje den kunne brukes til noe? Ved første øyekast syntes jeg at bildet var litt spesielt. Men så, ved andre øyekast, så jeg at det faktisk er fint - med sine vakre klare farger, med den vevde strukturen, med purrene nede i hjørnene.

    Så nå henger det og lyser opp på arbeidsrommet hjemme hos oss. En kan se det som en hyllest til gjenbruk og bevaring - og til vår svigerinne fra Wales.

    One man's trash is another man's treasure!

    02.02.10

    Ingensteds

















    Rådet fra lille fugl: Bli hvor du er - i alle fall for i kveld. Og det rådet skal jeg jammen følge resten av kvelden - etter jobb og foreldremøte. Det er viktig å gjøre ingenting også, ikke sant?

    Lille fugl

    ... kan du fortelle meg hva jeg skal gjøre - for du har vel overblikket - i alle fall av og til? Hva ser du? Hvilken vei er den beste å ta? Hvor jeg vil? Jo, nå skal jeg hviske deg noe...

    01.02.10

    Frydefullt

















    Det er alltid en fryd å se innleggene til FRYD+DESIGN, det er noe med stemningen i bildene. I dag var det litt ekstra gøy, der var nemlig min egen lille gave til henne avbildet. Sett gjennom hennes linse ble den også riktig fin. Nesten til å bli stolt av;)