Dvale

Hvordan klarer vi det? tenkte jeg på vei hjem fra jobb, rett etter at jeg tenkte på hvor grønne jordene var blitt, noe jeg tenkte fordi jeg trodde jeg så en fasan midt der ute i alt det grønne, og da kom jeg på de stakkars rådyrene jeg har sett kave ute i snøen der i vinter, på jakt etter mat. Selv har jeg ikke hatt problemer med mat i vinter. Snarere tvert imot. Dvalen har blitt tilbragt i peisvarm stue, med stearinlys og bøker og blader og tv og internett - og mat. Og godteri og godt drikke. Fråtsing på høyt nivå. I halvmørket. Helt til en ikke lenger husker hvor deilig det er å bevege seg, uten hjelp av motorisert framkomstmiddel, å være ute i marka - eller kanskje på jordene sammen med rådyrene. Seks måneder i dvale. Ny rekord? En skulle nesten tro en ble uthvilt av sånt. Tenkte jeg. Og kanskje er det nettopp derfor vi holder ut, fordi instinktet forteller - i alle fall noen av oss - at vi må bunkre opp til de neste seks månedene? Er derfor det plutselig er så ekstremt deilig å bli svett og sliten der ute i den friske lufta? Å kjenne at dvalen er ute av blodet. Å se at dvalen er ute av naturen. Skal se det ikke er så dumt likevel denne dvalen...


I januar satt jeg og Pippi ved dette bordet og planla månedene som skulle komme. Nå har de vært her. Månedene. Planene. Dvalen. Tid for nye måneder - og nye planer - før neste dvale setter inn.

Madrass-liv

Her skulle jeg ha tilbragt helgen. Det vil si ikke der, på gulvet hjemme, men på en skole i en by ved Mjøsa. Og det siste skal jeg fremdeles - bare ikke på denne luftmadrassen. Skulle det vise seg. Enda godt jeg hadde vett på å teste den først. Det ville ellers ha blitt en vel hard opplevelse. Redningen ble en rød og blårutete versjon (levert på døren av snille foreldre) som viste seg å være den jeg selv brukte da jeg selv var ti år. Akkurat like gammel som de jentene jeg skal på tur med denne helgen. Og vips var jeg tilbake på speiderleir og telttur og håndballcup og hva det nå enn var jeg drev med på den tiden. Men det var da. Nå venter nye eventyr. Neste generasjon, værsågod!

(Vips: Der følte jeg meg med ett nokså gammel også.)

Uansett: God helg!

Den rette

Min sønn har (endelig) truffet den rette. Det var på fredag det skjedde. Hun går i parallellklassen og er liten - akkurat som han. Da jeg spurte hvordan det hadde gått for seg at de ble kjærester, sa han at kameraten, han som helt fra barnehagens dager har truffet både den ene og den andre rette og som - sin unge alder til tross - dermed er en ganske erfaren kar, hadde spurt om han (min sønn) likte henne, denne søte jenta som ved deres side sto (ok, her dikter jeg kanskje litt), og det hadde han svart ja til. Så hadde kameraten spurt henne om hun likte ham - og det gjorde hun visst. Dermed var de kjærester. Enkelt og greit. Og vi hadde vår aller første kjærste-samtale:

Han: "Og så har vi masse til felles, mamma."
Jeg: "Okei... Hva da?"
(Bortsett fra det med størrelsen som han allerede fornøyd hadde påpekt - til og med ved å vise til et gruppebilde fra SFO; "Se mamma, der er lille hun - og der er lille meg." Foreløpig ikke noen komplekser å spore. Bare pur glede over å ha funnet en søt likesinnet.) 
Han: "Hun er god til å hoppe fra huska og jeg er god til stunts."
Jeg: "Stunts? Hva er det?"
Han: "Det er å hoppe ned fra trær og sånn."
Jeg: (kremter) "Eh... Det må du være forsiktig med!"
Han: "Nei, det er ikke farlig!"
Han: "Og så er hun kjempemorsom."
...

I går ettermiddag ringte hun. Bare fordi hun hadde fått nummeret på en liten lapp, som hun fikk i dag bare fordi han hadde fått hennes nummer på en bitteliten rosa lapp i går, som han hadde fått av henne bare sånn i tilfelle. Det var visst ikke noe spesielt... Men jeg skulle ha likt å høre den samtalen.

Lykkelig ufornuftig

Er lykkelig og hører på Lykke Li og lurer på hva i all verden jeg skal bruke fritiden min på nå fremover! Eller, det siste var ljug, men akkurat i kveld nyter jeg å ikke gjøre noen verdens ting! I alle fall ikke noe fornuftig. Eller, det var forresten også ljug, for i kveld skal jeg åpne den flasken musserende som står i kjøleskapet, og det er vel fornuftig nok? Fornuftig ufornuftig.

Ut...

Det nærmer seg (takk og pris og akk og ve og amen) slutten på eksamen. Det er godt, for nå tærer det virkelig på konsentrasjonen. Tar meg selv i å tenke på og drømme om alt mulig annet - som feks å reise inn i ungenes verdenskart. Men det er ikke tid for slikt nå. Ta deg sammen, Heidi, du kan jo nesten se målstreken der fremme... I morgen den dag dukker den opp.

Hva drømmer du om?

SAVNET: LANGSOM TID

Belønning utloves.

Langsom tid, tidl. kjent tidsform, ikke-stressende bruk av tid, fortsatt nokså alminnelig på 1990-tallet, forsvant gradvis med innføringen av tidsklemmen, internett og multitasking på 2000-tallet. Typiske langsomme sysler; lese bok, lese høyt for barna, skrive brev, lime inn bilder i album, se på gamle bilder, skrive ned sine innerste tanker – bare for seg selv (NB. dette var før bloggen ble oppfunnet), reparere klær med hull eller rift – selv!, lage mat uten hjelp av halvfabrikata, sitte stille et sted uten å gjøre noe annet enn å sitte stille et sted, vente på at bollene i ovnen skal steke – uten å gjøre annet i ventetiden. I det hele tatt langsom tid er ting som tar tid. Gjerne det motsatte av effektiv tid. Skal visstnok gjøre godt.

Mine ord i Jeanette Lundes utforming i e-magasinet 2 BY FRYD. Gammelt nytt - siden magasinet kom ut i 2010, men hva så? Langsom tid betyr også å ta seg tid til å lese ting om igjen!  

Les den andre siden her. 

HERLIG TRÅKIG

Jeg savner gamledager. Den gang det var mulig å kjede seg. Den gang alle ble oppdratt til å kjede seg. ”Det er sunt å kjede seg!” sa de voksne. Jeg må ha vært svært sunn. Jeg husker uendelige kvelder på pikerommet, med lokalradioen og dagboka som eneste selskap. Det var kjedelig. Kjedelig nok til at fantasien fikk utfolde seg. Pennen spant bortover sidene og utgjøt sin frustrasjon - eller utbroderte sin forelskelse. Det var ellers en hovedregel at jeg ikke var der det skjedde. Og de gangene jeg var der det skjedde, smatt jeg umerkelig inn i usynlighetskappen min. Snakker om kjedelig.

Det er selvsagt ikke det å være kjedelig jeg savner, bare det å ha det kjedelig. Tråkig. Kanskje er du også en av dem som, for å bøte litt på kjedsomheten, så mye på svensk tv – den gang det var eneste alternativ til NRK - og dermed lærte morsomme ord som rolig (morsom), smørgås (brødskive), skridskor (skøyter) og tråkig (kjedelig). Det ble dagdrømt en del på svensk i den perioden.

I dag er det så å si umulig å kjede seg. Selv på svensk. Det skjer noe hele tiden og på alle fronter, det skjer fort og gjerne trådløst. Og om det tilfeldigvis ikke skjer noe i ditt liv et lite øyeblikk, serveres du omtenksomt rikelig med rapporter av hva som ellers måtte skje i verden. Smått og stort. Det blir ikke mange herlig kjedsommelige stunder av slikt. 

Den langsomme tiden er borte. Vekk. Etterlyses herved!

Mine ord i Jeanette Lundes utforming i e-magasinet 2 BY FRYD. Gammelt nytt - siden magasinet kom ut i 2010, men hva så? Langsom tid betyr også å ta seg tid til å lese ting om igjen!  

Les den  andre siden her.

Ordning og rede

Noen har en egen evne til å ordne seg her i livet... Tilsynelatende uanfektet av det yrende 17.mai-livet nedenfor bjerget. Er dette beviset på at også måker er opptatt av interiør?

Mot

"Det krever mot å skrive det du vil skrive, ikke det du tror andre vil lese. Det krever mot å utforske alt det som ikke er pent og pyntelig, det stygge, det mørke, det onde og det abnorme. Men det krever også mot å la seg forhekse av lys og kjærlighet. Det krever mot å bryte med Janteloven og tro at du er noe. Det krever mot til å skrive om akkurat det du vil skrive om. Det krever mot å være den du er også, og å vise hva du står for."

(Berit Hoff: "Mot til å skrive", 2007, Kolofon forlag: side 24)
(På bildet: Loppefunn-bøker, ennå ikke lest, først og fremst kjøpt på grunn av utseendet, ikke spør hvorfor;)

Til lading

Barnebursdag overstått. Alle fornøyde. Den minst slitsomme bursdagen hittil. Alt gikk liksom så greit. Kanskje fordi man begynner å bli rutinert. Kanskje fordi det var ti årige jenter. Eller kanskje fordi det hele foregikk utenfor huset - for aller første gang. Det passet best sånn i disse eksamenstider. Likevel: Behov for lading av batterier. Hvordan? Rolig lørdagskveld i stua. Når? Nå!!!

Bøker

...gjør meg glad. Selv om det ikke alltid er tid til å lese i dem alle sammen. Bare det at de er der kan være nok. Nok til å bli glad.

Sommerlig

Det er jammen kjekt å ha en kjær kollega med en søster på over åtti år som har veldig mye hun vil bli kvitt. Denne florlette sommerkjolen i 70-talls stil havnet hos meg (jippi) - og den sitter merkelig nok som om den var sydd spesielt for meg. Nå gjenstår det bare å våge seg til å bruke den.

...

Keri Smiths nyeste, lanseres i september. Herved på ønskelisten - kanskje til jul?

Pausefyll

Alle trenger pauser. Også de som har eksamen. Da er det godt (og ikke minst fristende) med en myk putekrok å krype opp i. Eller å sette på en sang en kan synge høyt høYT HØYT til - uten at noen får vondt i ørene av den grunn. Eller å gå en liten tur på jakt etter flere rare trestubber. Null problem å finne fristende pausefyll. Får bare håpe det går like greit med selve eksamen...

På scenen

Et herlig lite dukketeater av en musikkvideo. Mester Jakel møter dagens rockearena. Nice play by Coldplay. Til å bli glad av - mens jeg lader opp til eksamen; kl. 10.00 i dag og en uke fremover! (via bloggen Notes to Self)

Hipp hipp

Med ønske om en solfylt og glad dag til alle i morgen. Her i huset skal vi også feire 10-åringen, en etterhvert fast tradisjon på nasjonaldagen. En hektisk men hyggelig affære, mellom barnetog og borgertog. 

(De vakre rosa trærne er fra torvet i Larvik. Snakk om bra timing når det gjelder å ta på seg sin vakreste skrud!)

Stille...

...før stormen. Eurovision-stormen.

Tegn

Litt usikker på hvordan jeg skal tolke dette tegnet naturen gav meg her om dagen. Er det en formanende pekefinger? En advarsel? Et tegn om at jeg skal se opp i det blå? Eller er det tommelen opp for at jeg endelig har kommet meg ut av sofaen? Jeg kan kanskje velge...? Da velger jeg i så fall den varianten som peker opp i himmelen; "The sky is the limit" ;)
Eller tommelen opp. Den er heller ikke så dum.

Meet sweet

Snapshots fra en hyggelig venninne-kveld i Larvik - byen som er langt finere enn mange er klar over. :)

...

Ja, så var det en slik dag igjen da; en dag da ordene sitter litt langt inne. Eller kanskje de ligger, inne i denne etasje-matboksen og sover i en av køyene? Fristende tanke... Men ellers er alt bare bra.

Hvordan står det til med deg?

Ja eller nei?

Hemmelig beskjed ved pappas side av sengen i dag morges, skrevet av andreklassingen i går kveld etter leggetid, antagelig etter først å ha vært nede et par ganger for å spørre om ikke pappa kunne lappe den gule Brasil-ballen når han kom hjem fra trening. Dessverre fikk poden en heller dårlig start på dagen. (Det lot seg nemlig ikke gjøre.)

Frigjørende

Sånn føler jeg meg nå. Litt gjennomsiktig og slørete, men rødglødende god og varm. (Forstå det den som kan.) Jeg har levert!!!!! Siste obligatoriske oppgave i  studiet. Dette kan nesten sammenlignes med å få av reguleringen. For øvrig en usedvanlig frigjørende følelse - som nesten gjorde det verdt de ydmykende årene med kjetting i munn. Men altså, tilbake til nåtid. Eksamen neste. Men det får jeg tenke mer på en annen gang.

God Knows

Nyoppdaget (for min del) godbit, via Stella magazine. Svenske El Perro Del Mar. Verdt en lytt.

Fokusert

Jeg skriver på siste innleveringsoppgave med frist i morgen. Tid for fokus. Ikke gjøre andre ting. Ikke titte på andre blogger. Ikke støvsuge - selv om det trengs. Ikke knipse rare bilder. Ikke skrive innlegg.

Oops.

Tilbake til skole/skrivebenken.

Nå!

Ha en fin lørdag. Dere som kan ;)

...

Noen (kanskje mange) vil antagelig synes at de nye (det vil si gamle) hageputene våre ikke akkurat er pene. Men det gjør ikke noe. For det er de. Nemlig. For det synes jeg. ;) Og det sa datteren min på 10 år da jeg kom hjem med dem fra et lite loppis i forrige uke. De er deilig bløte og stoffet er silkemykt. Dessuten minner de meg om farmor. Og nettopp derfor liker jeg dem ekstra godt.

Tids-tittehull

Lurer på om men kan se noe av det som har skjedd i den gamle bygningen som den gamle døren med dette lille runde vindusglasset står i om man bare ser etter lenge nok? Jeg tror ganske sikkert strekene og ripene i glasset er rester av tider som har vært. Kanskje er det bare om å gjøre å fokusere blikket riktig? Sitt indre blikk. Jeg håper på å se en greve eller en jomfru, en overinspektør eller en tjenestepike, en kokke eller en kusk. Men jeg vil også gjerne se en skoleelev eller to, en lærerinne eller en gammel rektor. Eller Johan Sverdrup da han hadde kontor her. Ja, jeg kliner like så godt til og håper på å se dem alle sammen; alt av folk og fe som har bodd og jobbet i dette huset i de trehundreogtrettifire årene det har stått her. Dem skulle jeg gjerne ha sett. Ja, og så skulle jeg veldig gjerne hatt sett noen av de fine tapetene og møblene og stoffene og annet interiør som har vært her. Det er så mye å lure på.

La meg se...