11.08.2011

En liten skapfortelling

























































Det var en gang en hvit morgenkåpe som var så egenrådig og selvbevisst at hun plent nektet å legges på en hylle sammen med de andre vanlige klærne. Hun skulle ha god plass, sa hun. Enerom må vite. Med utsikt! Hvis ikke ville hun ikke være med lenger, sa hun. Det stakkars skapet visste ikke sine arme råd. Ikke før det en vakker dag banket på en liten blå dings som kalte seg Pluring. Stol på meg, sa Pluring. Jeg vet hvordan vi kan blidgjøre Frøken Morgenkåpe. Bare fjern papiret på baksiden her og fest meg høyt oppe på innsiden av skapdøren. Tilkall så Frøken Morgenkåpe og si at hun skal gi meg et lite kyss, så skal du få se på under. Som sagt, så gjort, så skjedd. Og fra den dagen - fra første kyss - har lille Pluring og Frøken Morgenkåpe vært ett. (Bortsett fra når noen er frekke nok til å ta Frøken Morgenkåpe ut av skapet og ikke la henne treffe Pluringen (som hun kjærlig kaller ham) på lang lang tid. Det føles i alle fall som en hel evighet!). Og snipp snapp snute, så var det eventyret i rute.

(Plurings stolte mor, Camilla Ljunggren

2 kommentarer:

Lise B sa...

Litt av en skaphistorie! Ja, hvorfor vi har vært så ofte i Skottland? Vel, mannen min jobber i Statoil, jeg tror det startet med at hele familien ble med en gang han skulle på møte i Aberdeen. Eller kanskje det startet med at da SAS eller Braathens innførte bonuspoeng? Da reiste vi til Newcastle, og vi leide bil og dro til Skottland også. Neste år var vel møtet i Aberdeen, vi har kjørt på kryss og tvers, men ikke noe særlig nord for Inverness. Så har jeg fått nese for whisky, av det skikkelig tjærebelagte slaget, så vi har vært på en del pilegrimsturer på brennerier.Så de siste 16 år eller så har vi vært i Skottland en eller annen gang i alle fall annet hvert år, og vel så det. Noen venner av oss, som var med en gang, sa vi er akkurat slik tyskere er i Norge, lommekjent:)

Portofritt sa...

Morsomt! Jeg kan godt forstå at man blir litt hekta. Basert på det vi fikk se er det et vakkert land med mye kultur og historie. Vi skal tilbake, men neste sommerferie blir antagelig til litt varmere strøk. ;)