Danske minner

Jeg gikk ikke i min fars fotspor
men jeg så dem
uten de sporene 
kunne jeg aldri valgt en annen vei


Jeg lar meg ofte fascinere av bøker - og forfattere - selv om jeg ikke har lest dem selv fra perm til perm - eller fra bok til bok. Noen bøker er mer egnet til slik tilfeldig lesing enn andre, som feks den lille boken Mitt danske album av Lars Saabye Christensen. Det er der diktet over er hentet fra. Av en eller annen grunn har jeg alltid likt Lars Saabye Christensen - og hans bøker;) (Og ja, jeg vet jeg ikke er helt alene om det.) Heldigvis trenger jeg ikke skrive noen redegjørelse for hvorfor. Det bare er sånn. Noen ting bare er sånn. 

Likevel, noe av det jeg tror fascinerer med denne boken, er dette med minner, ønsket om å huske. Selv sier han det slik til Bokprogrammet; "Når jeg kaller den «Mitt danske album» er det et forsøk på å huske. Jeg skriver et sted at jeg prøver å overta min fars minner, så de ikke går i glemmeboken - bokstavelig talt. For meg er det å forvalte en fars minner på en riktig måte et stort ansvar."

(Se og hør selv hva LSC sier på Bokprogrammet. Om boken 18 min ut i programmet. Omtale i Bok og samfunn.)