Blanke ark

Noe av det jeg elsker med nyttår er det å begynne på ny frisk med ny kalender, almanakk som det heter på fint. Jeg har alltid likt det. Kanskje det er tanken på et nytt år med nye muligheter. Et år med blanke ark. Og fargestifter til. Med fargene skriver jeg inn ting jeg vet skal skje og ting jeg ønsker skal skje. Ferier, drømmer, planer.

Etter hvert som dagene og ukene går prøver jeg å holde styr på hva jeg har gjort, når og med hvem, og det viktigste av alt, hva vi har hatt til middag. Av en eller annen grunn er jeg visst opphengt i nettopp det. Nesten på samme måte som min morfar Peder var opptatt av å nedtegne været, hver eneste dag. Hans interesse for været kan helt sikkert forklares med at han var gårdbruker. Været var viktig for hans daglige gjøremål, for når de skulle så og høste og alt det der jeg ikke trenger å bekymre meg om.

Selv kan jeg ikke lene meg til samme rasjonelle forklaring for mine opptegnelser. Jeg kan på ingen måte påstå at dagens middag er av nevneverdig betydning for mitt virke. Det har for eksempel neppe skjedd at jeg har planlagt undervisningen ut fra det. Heller ikke er det slik at jeg går tilbake til januar i fjor og forfjor for å planlegge nøyaktig samme meny i årets januar. For selv om jeg er tilhenger av tradisjoner, følger jeg også læresetningen "alt til sin tid". (Litt variasjon er ikke å forakte, en og annen liten overraskelse til å sprite opp hverdagen.)

Det er sikkert historikeren og arkivaren i meg som gjør at jeg tenker at det kan være morsomt å gå tilbake for å se hva vi har spist til ulike tider. (Jada, jeg vet det er sært!)

Uansett: Jeg er spent på hva det nye året vil bringe, med ny jobb og det hele. Både jeg og min splitter nye Moleskine er klare. La 2009 komme!

Godt nytt år alle sammen!