13.01.2012

Fakta f--n


Beklager språkbruken. Jeg får skylde på at jeg er lettere påvirket av en bok jeg leser. Faktum er at om jeg bare ikke hadde fryktet å bli bannlyst fra hele Blogger, ville jeg jaggu også ha skrevet faen fullt ut.

Oi.

Over til fakta, som er at jeg har en bekjennelse å komme med. Også den inspirert av denne boken. Og apropos den, sliter jeg i skrivende stund veldig med ikke å skli over i svorsk. Varfor då då? Fordi boken er skrevet på svensk, og fordi jeg derfor tenker nesten like mye på svensk som på norsk for tiden. Det är hur roligt som helst! (Men gjør seg kanskje best på innsiden av eget hode...) Har du forresten tenkt på hvor mye bedre det høres ut med banning på svensk? (Ikke at det å banne er noe mål i seg selv.)

Nei, over til saken, til fakta. Hva nå enn det var. Jo, det var denne bekjennelsen. Også den er inspirert av boken, som fikk meg til å innse at jeg må endre min bloggstrategi. (Oh skitt. Jeg HAR jo ingen bloggstrategi!!) Men fra nå av skal jeg altså gjøre mitt for at min blogg ikke gir potensielle lesere dårlig samvittighet eller ditto selvfølelse - feks fordi de selv ikke har det så ryddig som meg - det vil selvsagt si som det ser ut til at jeg har det, basert på de bildene som blogges. (Egentlig ser det 80% av tiden ut som vi har hatt "Berit" eller "Dagmar" på rask visitt.)

Det er ellers et kjent fenomen dette at (interiør)bloggere i den rene kuratorstil viser frem nøye utvalgte detaljer fra sine liv og hjem. Vakre utsnitt. Stolte øyeblikk. Sånn er det bare. Forståelig nok når en tenker seg om. Hvor ofte har en ellers mulighet til å redigere "den fula värkligheten" en smule?

Problemet er at dette bidrar til et inntrykk av at alle andre får til så mye eller har det så fint. At de er bortimot perfekte.

Det er det sjelden noen som er.

Tror jeg.

I alle fall ikke jeg.

Og nå nærmer vi oss endelig saken. For etter å ha lest i denne svenske boken har jeg innsett at det er forfriskende deilig å si "skitt samma". Samme det om ikke alt er på stell alltid, om du ikke rekker alle burde-burdene, om du - eller kreftene - innimellom ikke strekker til, om huset ser bomba ut, og om du av og til ser deg i speilet og tenker at "Her kommer dumme dumme dumme dum..." Innerst inne er du vel likevel nokså glad i deg selv, du bør i alle fall strebe mot å bli det, og da kan det være greit å gi deg selv litt slakk. Virkeligheten er ikke perfekt. Og skal heller ikke være det. Vi ville ha kjedet oss til døde.

Hva bekjennelsen gikk ut på? Nei, det må jeg innrømme at jeg har glemt. Jeg vet jeg hadde en lur tanke bak dette, men fakta er at den nå er borte vekk... 

Skitt samma!


(Hvilken bok? Dyngkåt och hur helig som helst, av Mia Skäringer)



3 kommentarer:

Eldens Hage sa...

åh Gud jeg ler meg skakk! hahaha! Jeg har ikke annet å si enn: AMEN!!

Også likte jeg bloggen din veldig godt, la meg til som følger!

erleichda sa...

jeg leste dette etter den siste innlegget dit... jeg kan bare si en ting : TAKK : )

Lise B sa...

Amen og halleluja, haha.- Forresten er banning minst like fint på romsdalsdialekt, og på trøndersk også, som på svensk. Bare for å ha sagt det. Jeg er egentlig alt for flink til å la humla suse jeg, den gjør det alltid. Hos oss ser det vanligvis ut som Sodoma og Gomorra etter ødeleggelsene. Og så hurtigrydder vi når vi skal ha gjester. Da blir mesteparten av rotet putta i plastposer og stappa her og der, og så er det borte for alltid.Kanskje jeg overdriver i å tenke "samme det"?