Et dansk "kys" fra Anne Black.
Og et kamera-viskelær fra den gang man var ung, eh, yngre. (Husker du?)
Jeg liker dem begge.
Og så liker jeg at det er lørdag.
Kjempefin ring, jeg har den jeg også i tillegg til en med "love" på. Man skal ikke kimse av litt "kys" og "love" på lørdagskvelden ;-)Ha en fantastisk helg!
Åh, når jeg klikket på linkene og så viskelærsamlingen kjente jeg lukten :D Husker og hadde mange av de. Jeg hadde et gult kamera. Det var liksom fotoapparatet til Sindy dukken min. Litt stort, men pytt pytt. Lurer på om noen av viskelærene mine lever...
Nydelig ring ja! Og å se den viskelærsamlinga var som å reise i tidsmaskin:
Jeg gikk i tredjeklasse og hadde i samlinga mi en liten lyseblå boks med bilde av baby-minni og baby-mikke utenpå, og inni var det et rosa og et lyseblått viskelær-hjerte. Den var rett og slett den fineste jeg hadde (hvis man ser bort fra den "ekte" diamanten i strass som jeg alltid bar i bukselomma)
En dag kom plutselig ei fra femteklasse(!!!) inn i klasserommet for å spørre om hun kunne få bytte til seg den lyseblå viskelærboksen mot et cola-viskelær. Hun trodde nok at seieren var innen rekkevidde, men jeg sa faktisk nei til tilbudet. Og det satt langt inne, hun gikk tross alt i femteklasse! Jeg fikk helt vondt i magen, men holdt på mitt. Og hun måtte gå med uforettet sak.
hehe, skulle til å si noe om lukten, men nå ser jeg at det allerede er nevnt, så da sier jeg ikke noe om at jeg kjenner lukten av viskelærene når jeg ser bildet ditt:)
4 kommentarer:
Kjempefin ring, jeg har den jeg også i tillegg til en med "love" på. Man skal ikke kimse av litt "kys" og "love" på lørdagskvelden ;-)Ha en fantastisk helg!
Åh, når jeg klikket på linkene og så viskelærsamlingen kjente jeg lukten :D Husker og hadde mange av de. Jeg hadde et gult kamera. Det var liksom fotoapparatet til Sindy dukken min. Litt stort, men pytt pytt. Lurer på om noen av viskelærene mine lever...
Nydelig ring ja! Og å se den viskelærsamlinga var som å reise i tidsmaskin:
Jeg gikk i tredjeklasse og hadde i samlinga mi en liten lyseblå boks med bilde av baby-minni og baby-mikke utenpå, og inni var det et rosa og et lyseblått viskelær-hjerte. Den var rett og slett den fineste jeg hadde (hvis man ser bort fra den "ekte" diamanten i strass som jeg alltid bar i bukselomma)
En dag kom plutselig ei fra femteklasse(!!!) inn i klasserommet for å spørre om hun kunne få bytte til seg den lyseblå viskelærboksen mot et cola-viskelær. Hun trodde nok at seieren var innen rekkevidde, men jeg sa faktisk nei til tilbudet. Og det satt langt inne, hun gikk tross alt i femteklasse! Jeg fikk helt vondt i magen, men holdt på mitt. Og hun måtte gå med uforettet sak.
Jeg har den boksen enda. Et sted.
hehe, skulle til å si noe om lukten, men nå ser jeg at det allerede er nevnt, så da sier jeg ikke noe om at jeg kjenner lukten av viskelærene når jeg ser bildet ditt:)
Legg inn en kommentar