31.08.2011

Portofri pause







































Det måtte kanskje skje før eller siden, å møte blogge-veggen, mener jeg. Portofritt møtte ironisk nok denne postkasseveggen, og befinner seg i skrivende stund nede i den røde postkassen. Og siden Portofritt er uten porto regner jeg med at den ligger trygt der. I mellomtiden kan jeg tenke over livet som blogger og veien videre. Kanskje har Portofritt gjort sitt. Kanskje ikke. Det eneste som er sikkert er at det ikke er like morsomt  å være blogger hvis man ikke føler for det. Derfor denne pausen, for å se om jeg faktisk fortsatt føler for det. I mellomtiden står jeg i fare for å miste mine to-tre faste blogglesere. Hm... Det er litt trist. 

Derfor: Legg gjerne igjen en kommentar dersom du skulle ønske et lite livstegn fra meg hvis blogge-jeg'et mitt skulle våkne til liv igjen i en eller annen form. En kommentar på veien vil også gjøre meg til en gladere tenker. Og det kan jo ikke være annet enn bra? Ha det fint så lenge!!!! (Det er ikke fritt for at jeg titter innom dere andre, aktive bloggere der ute mens jeg tenker;)

13 kommentarer:

Heidi sa...

Jeg liker veldig godt de gode, portofrie innleggene, og kommer innom neste gang du har noe du vil dele :)

Louise sa...

Hei, jeg liker veldig godt å lese bloggen din. Selv om jeg ikke er så flink til å legge igjen spor, så er jeg alltid innom og ser på nye innlegg.
Kan godt skjønne at man kan trenge en bloggpause, det skal jo være givende og gøy, og ikke et ork. Håper en pause kan gjøre godt og at du velger å fortsette. Jeg ser ihvertfall frem til flere portofrie brev:-)

Hilsen Louise

Love + vegetables sa...

jeg leser deg alltid. og liker!
ikke ha så lang pause, da.
og så skal jeg prøve å være flinkere til å kommentere.
klem!

Lise B sa...

Jeg venter på deg til du kommer igjen jeg! Selvfølgelig! Alltid en glede å lese dine innlegg! Så for min del håper jeg pausen ikke blir så alt for lang!

lise sa...

Du får ha det fint nede i postkassen, og husk at det bare er til å komme opp igjen dersom det blir trangt!

erleichda sa...

...går ikke noe sted jeg heler : )

Tone Skramstad sa...

Hei,

Jeg har aldri lagt igjen kommentar tidligere, ironisk nok gjør jeg det når du har sagt at du skal avslutte eller ta pause fra bloggingen. Det skjønner jeg godt, selv har jeg aldri begynt å blogge, men jeg følger en hel masse blogger og får masse inspirasjon i hverdagen min.

Til deg vil jeg si at jeg synes du skriver veldig godt, og jeg elsker de små hverdagsbetraktningene dine. Jeg elsker også stilen din. Føler på mange måter at jeg kjenner meg igjen i deg (er selv 38 år og har to barn, er også glad i ting og er veldig nostalgisk av meg, opptatt av kultur og kulturminnevern osv).

Lykke til videre i livet ditt, og takk for at jeg har fått være med på litt av reisen;)

Hilsen Tone

Ingvild sa...

Hei igjen!

Og ser me deler fleire felles gleder. Og eg likar bloggen din - den er fin, naturleg - kvardagslig - i motsetning til mykje anna rundt om:) Eg vert inspirert av din dyresamling og vil gjerne legge ut bilete av fleire av mine skattar etterkvart. Så velkommen tilbake frå pause - når du er klar!

Helsing frå finurlige skattejaktaren

th sa...

Kom tilbake, portofritt! Jeg har vært dårlig til å kommentere i det siste, men hvis jeg unner meg en pause i undervisningsplanlegginga på kvelden, så er det din side jeg er innom for å slappe av! :) Håper du vil fortsette å blogge, men hvis du ikke føler for det får vi heller satse på å treffes i det virkelige liv.... :)

erleichda sa...

etter disse kommentarer... kan du ikke bare starte igjen ?? håper det går bra med deg. du er savnet : )

Portofritt sa...

Tusen takk for varme, gode ord!

Det minner om det fine ved å blogge. Slik sett øker det bloggelysten. Savner desstuen en og annen hyggelig bloggkommentar på mailen. Men jeg trenger nok litt mer tid før jeg bestemmer meg. Ikke for å være dramaqueen. Bare for å være sikker på at jeg gjør det som føles riktig. Det er jo også litt viktig. ;)

Anonym sa...

Håper du får bloggelysten tilbake!!! Liker bloggen din! Skjønner hvordan du har det... Vi bloggere havner vel alle der du er nå før eller siden. Jeg venter tålmodig, og blir glad hvis det kommer innlegg fra deg igjen!
Klem fra Anne

Anonym sa...

Jeg er med andre ord ikke alene om å møte bloggveggen...heldigvis er bloggere som regel ganske selvopptatte og da er det grenser for hvor lenge man greier å leve uten oppmerksomheten man får av å blogge;-)