Skjøre saker

 

Idag tidlig unngikk jeg heldigvis å kjøre på fire vakre rådyr som spratt over veien, rett etter en sving, rett foran bilen min. Det minnet meg på hvor skjørt alt er. Hadde fjerdemann, etternøleren av dem, hoppet opp fra brøytekanten et lite øyeblikk tidligere ville jeg kanskje ikke ha rukket å stoppe opp... I det siste har jeg også kjent på en annen form for skjørhet, nemlig den usikre troen på seg selv. I det ene øyeblikket er alt såre vel og jeg er i mitt rette element, i det neste overtar usikkerheten - hvem tror jeg at jeg er, som innbiller meg at jeg skal få til dette her? Vel, en ting er sikkert; det går i alle fall ikke hvis en ikke prøver. Det har kloke sjeler sagt. Og kloke sjeler må man jo tro på!