Det er førjulstid. Tid for kos og hygge. Ja, det skal være koselig å glede seg til jul. Hei og hå. Ho ho ho. Problemet er selvsagt den velkjente lille glipen mellom teori og praksis. For en ting er førjulsteori. Den har de fleste av oss koll på. Etter å ha konsumert årevis av interiørblad og førjulsartikler, samt et etterhvert anseelig antall blogginnlegg om temaet, kan vi med visshet si at vi vet det meste om hvilke ingredienser førjulstiden skal og bør inneholde:
Julepyntet hus, ditto uteområde, ditto fuglehus (de som ikke har fuglehus må sporenstreks anskaffe seg dette - og deretter julepynte det), småkakebaking, konfektlaging, hjemlig familieproduksjon av julepynt og julegaver, planlegging og innkjøp av øvrige julegaver og julemat, komponere/skrive og sende julekort. (Oops, dette burde vel egentlig ha stått først på lista) Og så må vi huske å kose oss. Helst med snølykter utenfor vinduet (og gløgg innenfor). Selvsagt akkompagnert av julemusikk. Apropos det siste, førjulstid er også tid for kulturelle innslag som konserter og teater og museumsbesøk. Og julebord og juleavslutninger - opptil flere pr familiemedlem. Ja, nå tror jeg vi trygt kan si at vi har beveget oss fra teori og over til praksis.
I praksis viser det seg raskt at det skal holde hardt å overføre denne teorien til den virkelige verden - i alle fall uten at skuldrene hever seg og blodtrykket øker mer enn sunt er, og en dermed ender opp med mer mas enn kos. Virkeligheten har nemlig en lei tendens til å krydre førjulstiden med allehånde ikke-like-planlagte hendelser og aktiviteter. Syke barn og eget økt søvnbehov i mørketiden står det for eksempel lite om i denne førjuls-litteraturen...
Det vi må huske på oppi alt sammen er at denne glipen mellom teori og praksis ikke er en glipp, men livet. Dette lyder som (og er) en klisje, men sånn er livet. Slitsomt. Koselig. Trist. Morsomt. Forutsigbart. Uforutsigbart. Viktigst er det antagelig å nyte de lyse stundene som er, og dem er det forhåpentligvis endel av - både i teori og praksis!
1 kommentar:
Jeg har øvd på å være kjerring mot julestrømmen i flere år - og har økt innsatsen (motstanden) litt for hvert år. Føles egentlig ganske befriende - men det krever sin kvinne. For samvittigheten river. 0 kaker, 0 pepperkakehus, 0 grankranser på dørene, 0 gavekalender i år - til dømes. Dette søvnbehovet som du også nevner, og med tenåringer som i grunnen er blinde og døve for det meste av det som skjer rundt de i heimen, handler det i grunnen litt om å stikke fingeren i jorda.
Vet ikke om du så på Skavlan på fredag? Der var det et svensk humorpar som har tatt for seg interiør/interiørblader som emne. Med replikker skikkelig tatt på kornet.
Ønsker deg lave skuldre og en basseluskfri førjulstid. Kan melde om 25 minus i de dype skoger nå.
Legg inn en kommentar