Av og til blir man servert gullkort - på et sølvfat - uten at man en gang tenker over det. Man takker for maten uten egentlig å vite hva det var. Andre ganger nyter man serveringen med alle sanser. Alle detaljer legges registreres og arkiveres.
Vi ble servert et gullkorn av sønnen på seks og et halvt år her om dagen. Han hadde gjort noe som var mindre lurt. Han hadde byttet bort 20 av sine beste fotballkort mot to halvgode. Da vi etterpå spurte ham hva han egentlig hadde tenkt da han gjorde dette. (Handlingen hans stred nemlig mot all fornuft - hvis en kan kalle det det når det gjelder fotballkort - men i hans verden er fotball og fotballkort ramme alvor.) Svaret vi fikk?
"Hjernen min gikk ut av hodet." (og sagt med fortvilelse)
Hvem har sagt at ikke barn forstår metaforer?
1 kommentar:
den var god :)
Legg inn en kommentar