Livet er en dans på rosa pelargoniar. Det er i alle fall deilig å forestille seg det... Eller? Nei. Det ville vel egentlig ha blitt heller kjedelig etterhvert, litt lite variasjon, liksom. Jeg er tross alt ikke så glad i å danse. Og de stakkars pelargoniane ville jo ha blitt helt most.
(Hvem har sagt at voksne forstår metaforer?)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar