24.05.2010

De nære ting






























 

















Ny dukke, ny hatt og mammas gamle dukketing. Tre generasjoner jenter (fire hvis en teller med den nye favorittdukken) på på plenen hos mormor og morfar i Skien.

3 kommentarer:

Lene sa...

ÅÅÅ, sånn plastvekse hadde jeg også da jeg var liten.

Anonym sa...

God kveld Portofritt!

Må kommentere i dag også - assosiasjoner! Jeg stemmer i hva forrige kommentator sa; den plastveska! Den husker jeg også! Men det var bestevenninnen min Hanne som hadde sånn. Helt maken, bare i rosa. Jeg ønsket meg en slik, men fikk det aldri.

Så herlig liten dukkemor! Morsomt at du blogget dette i dag. Jeg fant nemlig frem min dukke Sara til Lille figur i dag. Sara er "afrikaner" og lille sønnen synes det er stor stas å leke med henne. Også fordi hun er like stor som han selv! Og hun har øyne som kan blunke. Det morsomme med Sara er at han kan stikke sine små fingre inn i øyne på henne og hun roper ikke: Au!

En annen ting jeg har tenkt på de siste dagene. Barndomsting som opptok meg enormt mye: Disney-kort! Samlet du på Disney-kort? Det gjorde jeg. Men dessverre har bunken gått tapt. Buhu! Her om dagen kom jeg på disse kortene da jeg så no' Disney figurer et sted... Plutselig kom jeg på de kortene jeg hadde i en stor bunke med strikk rundt. Jeg fikk nesten lengsel etter å "leke" og bytte kort med venninner.

Vel, det var dagens kommentar. Ha en fin og rolig kveld. I morgen; arbeids-alvor!

Fjærklem fra Nøtteskrika

Portofritt sa...

Det er rart hvor mange minner det kan ligge skjult i små (og store) ting. Jeg er veldig glad for alle de gamle tingene som er bevart fra egen barndom - antagelig takket være at jeg har unge foreldre som ikke har flyttet i en mindre leilighet ennå. Og når de evt gjør det en gang skal jeg selvsagt passe på å ta vare på det som er igjen. Så pass har jeg skjønt.

Nøtteskrika; Jeg kan ikke huske at jeg sparte på Disney-kort. De høres fine ut og ville helt sikkert ha vært noe jeg ville ha likt. Nå for tiden er det fotballkort for alle penga, ikke for meg selvsagt, men for sønnen i huset. Han er massivt angrepet av fotball på hjernen, og sparer og bytter og leser og sorterer disse kortene i ett sett. He he. Det er gøy med ting som engasjerer - (nesten) uansett hva det er.