Dette bildet har mammaen min laget. Til meg. Jeg liker det. For noen år siden ville jeg nok ha fnyst av det (ikke åpenlyst, selvsagt) og gjemt det i en eller annen skuff. Merkelig hvordan smaken gradvis endrer seg. Pussig nok passet maleriet perfekt inn i den gamle rammen jeg hadde hengende (uten noe inni) - uten at mamma ante noe som helst om det. Det var nok meningen at de to skulle finne hverandre.
2 kommentarer:
Ahhh! Jeg elsker happy end'ings (som vi sier på fellesspråket).
Flott bilde!
Legg inn en kommentar