Meg...?

Ja, ja. Det er vel bare å innse det, at det kommer til å komme endel sannheter fra ens egne en stund framover. Tanken har slått meg før. Feks i sommer, i prøverommet med seksåringen som observatør. "Mamma, har du baby i magen?" - Neei. Synes du jeg ser tjukk ut? (Det bare glapp ut!) "Ja.... men du kler sånn mage altså, for du ser tynn ut her." Peker på partiet over den ikke-gravide magen, akkurat der det verken er spesielt viktig eller ønskelig å være tynn... Mor holder munn og henger det prøvde plagget diskret tilbake. Hvem kan shoppe i sådan stund? Nok om det.

Den siste påminnelsen kom her om dagen. Mine to håpefulle hadde sin egen lille tegnestund. Da verkene var ferdige skulle de vises fram. Begge hadde tegnet en varm sommerdag på stranden - med badeliv og surfing. Sunn aktivitet. Men stopp en halv, hva gjør jeg....?



































































Jo, jeg leser. På begge tegningene!