Jeg liker å blogge; å lese andres inspirerende blogger, å ta rare bilder, å skrive egne innlegg, å lese kommentarer - på andres blogger og selvsagt på min egen, og å kommentere på andres innlegg (der er jeg kanskje ikke den beste).
Det har blitt en vane å være innom bloggen hver dag. Så godt som. I hverdagene er det selvsagt ikke alltid like lett å få tid. Selv om jeg egentlig vil. Det kan tross alt være greit at ungene får se sin mor gjøre noe annet enn å sitte foran (eller heter det bak?) datamaskinen. Så jeg prøver å begrense det. Men noen ganger må jeg bare innom en kjapp tur før middag. For å se.
Barnas far synes synes barnas mor har klikket, og at hun bruker alt for lang tid i bloggsfæren. Barnas mor synes han overdriver. Hun er da ikke avhengig heller!
Men. I går ble barnas mor (altså jeg) minnet på at hun kanskje er en liten smule hekta. Addicted. I går kom hun nemlig plutselig ikke inn verken på egen eller andres blogspot-blogger.
Følgende reaksjoner må antagelig settes på kontoen avhengighet: Irritasjon. Frustrasjon. Hjertebank. Irritasjon. Frustrasjon. Kaldsvette. Feber... Neida. Det var heldigvis ikke fullt så ille, men det oppsto umiskjennelig en følelse av tomhet. Hva hvis jeg aldri kommer inn på bloggen min igjen? Hva hvis alt forsvinner?
Det er vel unødvendig å si at lettelsen var stor da faren-over-signalet kom, i form av en sms, fra en blogglesende venninne. Klokken 21.16.
8 kommentarer:
Ha ha ha ha genkender ALT!!! Koldtsvedet også igår: Rystet over hele kroppen og fik akut diarré! ;)
he he he...jeg kjenner følelsen ja. Spesielt frustrasjonen og irritasjonen.
Jeg kom heller ikke inn på bloggen i går, men av helt andre grunner.
En seksåring som gledet seg så til å gå rundt å bomme godterier at hun spurte hver halvtime; "har Halloween begynt nå?!!"
...og en syk liten baby som kastet opp i mamma og pappas seng. Skulle ønske det var ti ganger meg selv i stedet! Jeg takler så dårlig syke små, får så vondt av de. Nå er det bare forkjølelse igjen, men det er jo så trist. Smukken er plutselig ikke god lenger ;)
Håper dere hadde en fin fin feiring i går! Klemmer
Hei Heidi!
Hi, hi....kjenner meg igjen jeg også! Vi er nok en gjeng hekta personer, fare for det...
Kjenner også igjen far i husets litt oppgitthet over mor i husets stadige trang til en kort tur innom bloggverden. Han tenker på alt det hensiktsmessige som kunne vært gjort i DENNE verden og DENNE heimen; loftet som skulle vært ryddet, kommoden med alt det dere har liggende på kommoden som skulle vært hengt opp(helt lik knagg hos oss og), oppvasken, løvet i hagen osv. Så har mor tid til å sitte å nye andre ryddige hjem på en skjerm! Litt smågal synes han nok sin bedre halvdel har blitt, ja.
Ellers likte jeg stillebensbildene. Så fine former på vasene!
"Hvorfor tar du bilder av stua deres uten mennesker på?" spurte en venn av gutta mine en dag, og så litt undrende på meg. "Jeg er litt smårar i blant, vet du" svarte jeg, og tja, jeg har egentlig tenkt å forbli smårar litt til!
Ha en koselig fridag uten frustrasjoner, Heidi!
Klemmer fra Kaspara
God kveld Portofritt!
Nydelig tablå i blått! Et delikat stilleben.
Jeg så etter deg på loppis i din by i går, men der var ikke du, eller kanskje jeg ikke så deg? Det var et menneskemylder der uten like. Jeg møtte Kaspara. Vi slo av en prat ved tekstilhaugen. Jeg må innrømme at vi var litt frustrerte over dårlig utvalg av gammelt sengetøy, duker og heklebrikker. Er det slutt eller tomt i folks skuffer og skap? Vel, alt har sin ende. Kanskje det er i ferd med å bli tomt av årgangstekstiler i vårt langstrakte land. Ikke så rart når man ser interessen for denslags her i blogglandia.
Jeg hadde med meg datteren og lille figur på loppis. Det var derfor begrenset hvor mye jeg kunne saumfare bordene for spennende ting. Men en ting fikk jeg kjøpt: genser og tykk, vattert dress til lille figur. Det var et tvangskjøp og tøyet måtte tas på der og da!
Datteren skulle nemlig se etter sin bror, mens mor svinset rundt fra bord til bord i håp om å finne noe spennende. Jeg sa til datteren at hun måtte passe på å gi han vann å drikke. Jo da, det skulle hun. Dessverre skjedde det et aldri så lite uhell med drikkeflasken da hun ga broren vann. Hun skulle skru til toppen, men den kom skjevt på, med det resultat at lille figur fikk vann over hele seg. Skift hadde jeg ikke med, og ikke kunne jeg ta med en søkkvåt pjokk ut i høstværet. Heldigvis var jeg et sted hvor det bugnet med klær. Jeg handlet derfor raskt: barnetøy! Men nykker som jeg har syntes jeg det var ekkelt å ta på han klær jeg selv ikke hadde vasket, men hva skulle jeg gjøre? Det var tross alt bedre enn å ta en våt unge ut i den rå høstluften. I disse "svinaktige" influensatider tok jeg ikke sjansen på det, så det ble loppetøy på gutten.
Genseren og den tykke dressen var helt greie plagg i mørkeblått og uten hull og slitasje - til 20 kroner. At man ikke får noe for pengene i våre dager (refererer til de eldre i familien som sukker og stønner at man ikke får noe for en hundrings eller mindre)det stemmer ikke. Loppeshopping er tingen - da strekker pengene til.
Ha en fin kveld Portofritt! Fortsett med blogging uansett hva mann og barn måtte mene om det.
Hilsen Nøtteskrika som faktisk har blitt avhengig av å gi respons i et kommentarfelt. Egen blogg? - tiden får vise.
En ting til: Takk for hyggelig kommentar hos Kaspara.
God kveld, Nøtteskrika:)
Jeg lot faktisk loppemarked være loppemarked både i går og i dag - selv om jeg egentlig er en stor tilhenger av aktiviteten. Det er bare det at det nesten har blitt litt for populært de siste par årene. Kanskje alle de loppis-elskende-blogginnleggene (mine inkludert) har bidratt til dette.
En må liksom være i en viss form for å ta opp kampen om plassen rundt bordene. Denne helgen gadd jeg rett og slett ikke å bli dyttet vekk fra bordkanten av andre desperate loppejegere - og heller ikke å dytte bort andre;)
Men jeg skal selvsagt ikke gi opp loppemarkeder helt. (Det er nok ikke mulig.) Det gjelder bare å være "fit for fight" hvis en først skal.
Skulle gjerne ha slått av en prat med deg og Kaspara - men det finnes jo roligere omgivelser å gjøre det under.
Stakkars lille Figur - og storesøster. Godt at de har en snarrådig mor.
Denne helgen har blitt brukt til Halloween-feiring. Det er liksom ingen vei utenom. Handelstanden har seiret der. Men, så er det gøy for ungene, da, og da må vi vel si oss fornøyde vi også.
I tillegg har far i huset tatt tak i samlingen i gangen. Knaggene har blitt hengt opp. Utrolig nok. Men det betyr på ingen måte at det er slutt på samlinger. De er over alt ellers i huset. Som seg hør og bør...?
Hei igjen!
Skjønner hva du mener. Jeg var veldig i tvil om å dra på loppis med ungene, men lille figur er faktisk i bedre humør og klager ikke i det hele tatt når han er ute blandt folk. Hjemme på gulvet vil han ha min fulle oppmerksomhet hele tiden. Det kan være krevende. Så jeg tar han med så ofte jeg kan ut blandt folk - da kan loppis være et greit sted. Må innrømme at det har blitt litt for mye tråkking bl.a på byens store handlesenter (er ikke så veldig glad i det, går lei av de butikkene og butikkinnholdet). Og grunnet et vondt kne (tror jeg har dratt på meg en aldri så liten idrettsskade, har hatt veldig vondt de siste dagene, måtte bryte trening her om dagen)flakser jeg ikke langt inn i skogen.
Halloween ja! Det har blitt en dag for seg! Datteren var i fyr og flamme som heks - sammen med sine små heksevenninner. Hun var på overnatting hos ei venninne, og småheksene (i alt fire) hadde nesten holdt på hele natten kunne foreldrene fortelle.
Jeg selv fikk besøk av monsterbarn på døra. Da jeg åpnet opp for dem hadde jeg lille, overtrøtte, vrælende figur i armene. Jeg strakte han ut til dem og sa: "Dere kan ta han"! Monsterbarna ble helt spake og stotret: "Vi vil bare ha godteri". Godteri var det dårlig med her hos meg, for det hadde jeg selv spist opp he he, men de fikk brus. Grans julebrus (vi har begynt å smake på julevarene her i huset skjønner du). Monsterbarna gikk slukøret avgårde. Men de fikk sukkerdrikke og jeg slapp "knep" og eggkasting på fasaden.
Så flink mann du har! Mannen her i huset - tja, har vel gitt opp, og er ikke så "rask på labben" om du skjønner. "Du ordner det du M" sier han - helt greit, igrunn så er drill redskap for meg.
Vel, nå skal jeg ha litt kveldsmat. Vi jobbsnakkes snart.
Hilsen Nøtteskrika - i kveld har jeg "skreket" ut mengder med tekst på kommentarfeltene rundt om forbi - litt pratesjuk. Merker at mannen er borte og ungene sover...min styrke og last dette med "å-ha-mye-på-hjertet" puh! Håper du holder ut lektyren og at jeg ikke tretter deg.
Nøtteskrika.Det er bare hyggelig, det.
Kjenner igjen følelsen. For meg er det avslapping å være innom blogger. Jeg koser meg virkelig...
Ha en fin dag!
Legg inn en kommentar