Hver søndag var vi på tur, spesielt de helgene på høsten da Løvenskiold åpnet opp sine skoger for oss vanlige dødelige. "Vi" var gjerne mamma, pappa, broren min og jeg, sammen med mormor og morfar. Vi kjørte bil og var vel utstyrt med det vi trengte for å overleve en dag i skogen. Det var campingbord, campingstoler, eventuelt bærplukkerutstyr og proviant. Ingen hadde hørt om Rice eller House Doctor den gang, så utstyret var, ja, hva skal jeg si, vanlig. Ikke noe fiksfakseri.
Men alt var likevel som det skulle være. Med rause raster på ulike steder, som regel ved et vann. Jeg og lillebror lagde bondegård av kongler, nøtter, blad og pinner. Vannet som klukket eller bruste. (Det sistnevnte gjorde også fantasien!) Løvet som raslet. Lukten av kaffe. Lyden av matboksen til mormor, med med tre etasjer påsmurte brødskiver - med egg eller ost eller hjemmelaget syltetøy.
Slike dager var en fullkommen blanding av trygghet og spenning, for hvem kunne viste hva som skjulte seg bak neste tue?
Jeg priser meg lykkelig for at jeg har arvet mormors matboks. Den bidrar til at slike minner dukker opp av min ellers tåkete hukommelse. Matboksen er fortsatt med på tur (nå uten campingbord og campingstoler), og forhåpentligvis skaper den nye gode minner for våre barn - fjerde generasjon i rekken.
5 kommentarer:
Hei og god kveld, Heidi!
Så koselig og gjenkjennende innlegg. Vi var også en søndagstur-familie med matboks som rastet ved vann.
Vår matboks var nærmest skotsk-rutete, men den havnet nok på Kastet en gang, dessverre. Skikkelig affeksjonsverdi haddde den hatt for meg i dag, slik den fine blåe matboksen din har for deg.
Forresten bare elsket jeg bildet nedenfor. Herlig med disse lommene med spennende grafiske og verbale
innslag. Slike bilder kan jeg sitte lenge å se på.
Ha en fin kveld! Klem fra Kaspara
For et herlig tilbakeblikk! Kjenner meg så godt igjen, og innlegget ditt satte igang gode minner :)
Dessuten en liten påminnelse om at det ikke er så viktig med hvor fancy tur-utstyret er (*kremt*) men at tradisjoner skaper minner for små barnesinn og bæres med oss resten av livet...
- jeg har et bilde av meg selv som barn på en strand i skjærgården, hele familien i deilige akryl-badedrakter og en fiiiin matboks i samme stil som din :) ingen har vært lure nok til å spare den...
God torsdag!
Hilde Iren :)
Jeg også har arvet mormors matboks - helt lik - men i rød variant. Jeg har blogget om den før synes jeg å erindre ;). Ut på tur med mormor og morfar som regel, hver eneste helg nesten tror jeg - og ofte på overnatting i telt eller kombicamp. Jeg bruker matboksen min rett som det er faktisk. Så praktisk med de brettene synes jeg.
Min matboks er prikk lik din. Den er ikke arvet, men jeg er glad i den likevel. De er jo så fine! Her er et turbilde av min
http://www.blog.nunnun.net/mt/archives/2007/08/fjelltur.html
Legg inn en kommentar