Atter et loppekjøp. Atter en Figgjo. Dette fatet er et av favorittkjøpene fra vårens store loppehelg. Det er like fint. Kanskje det alltid har stått i en tallerkenhylle ala min? Apropos tallerkenhylle. Nå er endelig den ene hengt opp under den andre. Noe jeg har tenkt på å gjøre i, tja, ikke mer enn et par-tre år. Det var selvsagt ikke store jobben, men akk så tung veien er fra tanke til handling noen ganger. Neste skritt blir å male de to hyllene i en glad farge. Grønt kanskje. Kjenner jeg meg rett har jeg nok gjort det innen åtteåringens konfirmasjon. Allerede.
4 kommentarer:
Hva ville den estetiske verden vært uten Figgjo Fajanse ;)?
Så sant, så sant, Nina! Litt morsomt at jeg faktisk kjenner barnebarnet (eller kanskje det var oldebarnet) til grunnleggeren av Figgjo. Det var litt stort å oppdage! (Litt gal må man få lov til å være.) Tror dessuten at han og kona syntes at det var litt artig (og kanskje litt rart) at mine skap var "fulle" (ikke fulle nok, selvsagt) av gamle Figgjo-saker.
Og oppdaget først nå at bloggadressen din har blitt berømt ;) - så artig!
Hi-hi, kjenner igjen det der med at ting tar tid ja...
Figgjo har MYE fint. Min egen samling består foreløpig av fem små rosa fat og en lyseblå fløtemugge, men er stadig på utkikk etter nye tilskudd! :)
Fin-fin tallerkenhylle, tror den vil ta seg godt ut i grønt, -min favorittfarge!
Legg inn en kommentar