Tradisjoner er herlig. Det er noe trygt og godt i at ting skjer på samme vis år etter år. Julens TV-meny er et eksempel på hvor viktig dette er. Det ville nok ha blitt haraball om NRK endret radikalt på TV-programmet i julen. Vi forventer en rekke faste innslag; Hovmesteren, oksen Ferdinand, Snipp og Snapp, nissene som maler med sjakkrutete maling, Tre nøtter til Askepott, Reisen til julestjernen, Karl Bertils jul, Ivanhoe. Bare for å nevne noe. Dette er godbiter som ikke skal nytes utenom jul. Det skal derfor mye til før jeg kjøper de samme Disney tegnefilmene som går på TV hver julaften. Det må i så fall være hvis jeg skal feire jul utenfor NRK-frekvens, i det store utland, men det blir nok en god stund til. Tradisjoner er som sagt herlig!
De siste årene har jeg ikke akkurat hatt problemer med å få tiden til å gå på julaften. Når en plutselig befinner seg i den voksne rollen (hjelp!!) og faktisk er den som skal arrangere julemiddagen, er det ikke lenger så mye tid til TV-kos. Men de yngste familiemedlemmene sørger heldigvis for å holde tradisjonene ved like. Slik har det vært i seks år nå, men denne julen blir litt annerledes. Vi skal nemlig på besøk julaften. Dermed er det mye mindre å tenke på og ordne med. Jeg kan komme til dekket bord! (Vel, nesten, jeg kommer jo til å hjelpe til, siden det er mine foreldre vi skal til. Men jeg har verken regien eller ansvaret.)
Et mål for morgendagen er derfor å sette meg ned med mine to små og se på noen av de gamle klassikerne. Uten å stresse. Kanskje de da får øynene opp for "Tre nøtter til Askepott". De har nok hittil vært litt for små.
"Tre nøtter til Askepott" sendes i år for 23. gang på NRK, og jeg er nok ikke alene om å synes at den tsjekkiske versjonen av Askepott er et perfekt eventyr. Det er iallfall slik jeg husker det, og jeg håper inderlig at jeg ikke mener noe annet nå bare fordi jeg har blitt voksen.
Nettet kan som vanlig bidra med morsomme fakta. En kan feks reise "I Askepott rike" med Dagbladet, lese om selve filmingen, med flotte bilder av location og kostymer, se bilder fra filmen, eller lese om hvor Askepott og prinsen er i dag.
De siste årene har jeg ikke akkurat hatt problemer med å få tiden til å gå på julaften. Når en plutselig befinner seg i den voksne rollen (hjelp!!) og faktisk er den som skal arrangere julemiddagen, er det ikke lenger så mye tid til TV-kos. Men de yngste familiemedlemmene sørger heldigvis for å holde tradisjonene ved like. Slik har det vært i seks år nå, men denne julen blir litt annerledes. Vi skal nemlig på besøk julaften. Dermed er det mye mindre å tenke på og ordne med. Jeg kan komme til dekket bord! (Vel, nesten, jeg kommer jo til å hjelpe til, siden det er mine foreldre vi skal til. Men jeg har verken regien eller ansvaret.)
Et mål for morgendagen er derfor å sette meg ned med mine to små og se på noen av de gamle klassikerne. Uten å stresse. Kanskje de da får øynene opp for "Tre nøtter til Askepott". De har nok hittil vært litt for små.
"Tre nøtter til Askepott" sendes i år for 23. gang på NRK, og jeg er nok ikke alene om å synes at den tsjekkiske versjonen av Askepott er et perfekt eventyr. Det er iallfall slik jeg husker det, og jeg håper inderlig at jeg ikke mener noe annet nå bare fordi jeg har blitt voksen.
Nettet kan som vanlig bidra med morsomme fakta. En kan feks reise "I Askepott rike" med Dagbladet, lese om selve filmingen, med flotte bilder av location og kostymer, se bilder fra filmen, eller lese om hvor Askepott og prinsen er i dag.
1 kommentar:
Ønsker deg av hele mitt hjerte en julaften med skuldrene senket foran diamantrekka. Gullrekka på fredager har jo blitt et begrep, så julaften bør toppe dette synes jeg. Diamantrekka! :). Tradisjoner på julaften er selve julaften, og på mange måter innehar tv-programmer en stor prosentandel av tradisjonene. Aller helst ville jeg sett Disneysnuttene på svensk tv1, som jeg har gjort fra jeg var liten jente til vi flyttet hit ut - men her får vi ikke inn svensk tv.
Hangler med tannverk. Har aldri hatt det før, så det er jo litt typisk at man skal få det når Norge står stille. Fikk antibiotika av tannlegen min i dag utenom kontortid. Hun er kona til en kollega, men jeg kan ikke si jeg merker de store endringene i lysten til å gå på veggene.
Ønsker deg og dine en kjempekoselig julaften, Heidi. Klem klem
PS. Skal se om jeg får laget et innlegg om "Min aller første bok" i jula. Scanningen er i så fall i boks.
Legg inn en kommentar