Jeg regner med at flere enn meg hadde kalender med små plastikk-ting i på 1970-tallet? Dette bittelille røde kameraet (2x1 cm) er en levning fra den tiden, og funnet av det satte meg straks noen tiår tilbake i tid. Sukk! Jeg har også en gås, en ku eller okse, en telefon, en halvmåne, og en mikroliten baby, men disse bor fortsatt hjemme hos mamma og pappa. Det hadde vært morsomt om noen husket flere detaljer fra disse kalenderne...
På 1970-tallet hadde vi en kalender hver, som regel enten med sjokolade eller med slike små ting. Det kan nok være at noen hadde mer kreative mammaer enn andre den gangen også og kanskje derfor hadde pakke-kalendere, men disse inneholdt ganske sikkert ikke like flotte gaver som i dag. Dette var jo før oljen hadde rent godt utover i det norske pengesystemet. Det var dengang man måtte spare lenge lenge for å få råd til et fjernsynsapparat. (Det er mulig vi er på vei dit igjen, men det er en annen historie.)
En titt på ulike blogger viser at mange barn i dag er velsignet med flotte pakke-julekalendere laget av kreative mødre. (Ja, DillDall-Nina, det later til å være en typisk mamma-syssel. Men overrask meg gjerne om noen har eksempler på annet!). For de som ikke selv har tid, overskudd eller ønske om å være en slik mamma, finnes det heldigvis mange alternativer - fra sjokoladekalendere til under 10 kroner, til mer fancy godterikalendere, til merkekalendere med feks Playmo-, Lego-, High School Musical-, Cars-, eller Polly Pocket-ting. Bare for å nevne noe. Trøsten for disse mammaene (meg inkludert, må jeg innrømme), er at ens barn faktisk også kan ha stor glede av slike kalendere. Mine gleder seg iallefall stort til hver nye lille ting i sine kalendere. Og etter å ha funnet det røde kameraet kan jeg godt forstå dem!
4 kommentarer:
God morgen Heidi Ü
Vet vi har snakket om disse kalenderene før, men lurte på en ting. Brukte du de sammen med dueringer. Vet at de fantes som ringer til å hekte sammen(ja de lignet vel på ringer til å ha rundt foten på dua), men også bokstaver og figurer til å lenke sammen. Uansett, de bringer fram gode minner!
Klem Jeanette
Jeg hadde "duringer" også, som sikkert egentlig heter dueringer som du sier - imponerende logisk forklaring, forresten ;-) - men jeg brukte dem kanskje ikke sammen. Gjorde du? Vi hengte de små kalendertingene i en snor rundt halsen - som et kjede, og oppbevarte dem siden i et av de typisk åttitalls-jente-smykkeskrinene (mitt var blått med bilde av en jente inni en rund ramme på lokket). Innimellom ble de riktignok tatt frem for å være Barbie-tilbehør...
Artig å lese. Det fikk meg til å tenke på de kalenderne jeg hadde på 70- tallet. Noe helt annet enn det som er nå. Et år fikk jeg kun rosa og fem seks grønne cowboyhatter i lukene. For en skuffelse! Jeg har skrevet om dem i bloggen min på denne tida i fjor ;-} hadde det vært nå så hadde vel foreldre ilt til og kjøpt en ny kalender,men på den tida fikk du en kalender. det var ikke råd eller enledning til å sløse og kjøpe en kalender til Så jeg måtte bare "slite" med diise cowboyhattene som en eller annen kalenderpakker hadde feilplassert..... Klemmers.
Hahaha ja et akkurat likt rødt, kamera fikk jeg i en julekalender da jeg var lita også. Man blir jo rent melankolsk av å se det igjen :D
Koselig blogg du har!
Legg inn en kommentar