Mindfulness

I de kommende åtte ukene skal jeg innvies i en verden av her & nå - ikke sladrebladet heldigvis. Jeg skal gradvis lære meg å være mer bevisst tilstede i øyeblikket. Jeg skal ikke tenke så mye på ting som har skjedd, burde ha skjedd, skal skje eller bør skje. Jeg skal heller fokusere på nuet - med alle sanser - og dermed bli mer våken og oppmerksom på det som er. Altså mindfulness.

Den som skal lede meg inn i denne nære, men akk så ukjente verdenen, er en yngre utgave av Alfons Åbergs pappa, men med skjegg og uten pipe (foreløpig).

Motsatsen til det å være bevisst nærverende, er å gå sovende gjennom livet. Men selv om en mang en mørk morgen kan lengte etter mer søvn, er det vel ikke særlig forlokkende å sove seg gjennom livet?

De siste årene har det hendt at jeg har fått noen lynnedslag av klare tanker. Plutselig har jeg sett det absurde i det å aldri ta seg tid til å nyte nuet. Alltid er det noe som skal gjøres; Jobb, oppvask, vaske klær, brette klær, lese aviser, skrive handlelapper (selv om de ofte blir så fantasiløse at en like gjerne kunne ha hatt en to-tre faste versjoner liggende), handle, planlegge neste helg eller ferie, sjekke mailen (og vips så er man fanget i et av dagens største tidssluk), ta en telefon, lappe en bukse (for ikke å være helt "bruk og kast"), og... ja, du skjønner. Og mens disse tingene og mere til skal ordnes, blir både barna dine og du selv eldre. Og før du vet ordet av det tenker du kanskje vemodig tilbake på årene da barna var små og du fortsatt kunne betrakte deg selv som ung voksen.

Jeg ser dette som en gylden anledning til å endre mønsteret. Mindfulness here I come! (Må bare slå av PC'n først.)