Valpestadiet

 


















I helgen var jeg en valp - en valp som heldigvis hadde en annen valp sittende ved min side. Vi satt på andre rad i et auditorium i en tidligere ærverdig bygård i Oslo. Ukjente for hverandre, men likevel åpenbart og nesten pussig likesinnede. Begge logrende, med store øyne. Tilbedende øyne. Begge slukte og (dette er selvsagt litt uvanlig til valper å være) noterte flittig hvert ord som kom fra "eierens" munn. Eieren var kanskje på vår egen alder, men likevel en erfaren utøver av den kunsten vi valpene var på dressurkurs for å lære. Oh fryd, den som bare kunne bli like kontrollert og like blank i pelsen. Den som bare kunne komme helskinnet og uten valpesyke gjennom dette valpestadiet. Første leksjon: Øvelse gjør mester. Så da er det bare å begynne å gjø(re).

(Til den som måtte lure på hva dette bildet har med valper å gjøre, kan jeg si at det ikke er annet enn at både valp og vase - og vas - begynner på v, og at vasen er et kjært minne om farmor og farfar.)