De lo lettere rått (hvis man kan si det på den måten) av meg, både mannen min og svigers, på dagens søndagsutflukt. Jeg vet ikke om det var det faktum at jeg klarte å kjøpe noe på et museums-/ kafébesøk eller om det var hva jeg kjøpte de lo av. Antagelig lo de litt av begge deler. Heldigvis var latteren godartet (iallefall i mine ører)... og noen krise kan man jo uansett ikke si det er å bruke 35 kroner på en taklampe - selv om den ser ut som en bondsk blekksprut. Jeg lar dem gladelig le, for jeg har allerede blitt glad i den lille blekkspruten.
3 kommentarer:
La de bare le sier jeg - den var bare fantastisk flott! Skikkelig kupp spør du meg. Nesten litt fælt å kjenne på noen ganger tenker jeg, når jeg gjør et kupp blir jeg så ufattelig glad - er jo bare en ting liksom - MEN, det er gøy!!! Lykke til med kuppet ditt.
God kveld og klem Cleo
har ei sånn jeg også - men kailln min vil ikke henge den opp.
spekulerer på å male og patinere den. Hva er din ide? og hvor tenker du å plassere den?
SÅ fin!! Ja...bare la dem le. Raringer!! ;)
Legg inn en kommentar