Forandringsforklaring

I ettermiddag bevilget jeg meg en liten pause på senga, med bok og stillhet. Jeg leste, sov litt, våknet, og leste videre - helt til tankene tok sine egne veier. Det var nok noe jeg leste, antagelig et eller annet om forandring, for plutselig slo det meg hvorfor jeg har sånn trang til å forandre, hvorfor jeg flytter rundt på bilder og mugger og møbler i ett sett.

Forklaringen er innlysende og ironisk. Det er fordi jeg er av dem som liker rutiner - som lett faller inn i faste mønster. "Same precidure as last year, James." Det som er kjent, er kjært. Men det som er kjent og kjært kan som kjent også bli litt kjedelig - ofte uten at en har lagt merke til at det er nettopp det det er blitt. Derfor liker jeg å foreta små forandringer i heimen. Det tvinger hjernen til å tenke annerledes. Til å se ting med nye øyne. Til å forstå at det er mange mulige måter å løse en sak på. Jeg husker det som vanvittig befriende da jeg først innså at for eksempel et bilde ikke behøver å henge over skjenken de neste tolv årene, selv om det alltid har hengt der.

Forandring åpner opp for kreativitet. Gro Dahle fremhever nettopp forandring som tips til skrivelystne som sliter med skrivesperre. Sett deg et annet sted enn ellers, feks under trappa, sa hun på et kurs jeg var, så skal du se at det løsner. Jeg tror henne så gjerne. Rutiner er gode å ha, men de kan også være for gode, søvndyssende gode.

Et klassisk Petter-Smart-lyspære-over-hodet øyeblikk, med andre ord. (Husk at jeg var halvveis i søvne.)