Forandring fryder

Jeg har sagt det før. Eller, det vil si, mange har sagt det før. I alle fall mange nok til at dette kan kalles en klisjé av den veletablerte typen. Men det gjør det ikke noe mindre sant av den grunn! Forandring fryder (bare ikke når det gjelder klisjeer, selvsagt, de forblir uforandret... Pussig.)
Nå er det spiseplassen som står for tur. Endelig. På høy tid. Følgende skal skje:

• Vegg skal tapetseres.
• Slagbenken skal males knall grønn.
• Spisebordet og stolene skal males i en lys gulaktig farge fra en gammel loppekrakk jeg liker.
• Stolene skal trekkes om (på overtid og vel så det!)
• Hylla på veggen skal bort. Uten at jeg ennå vet hva annet som skal erstatte den... 
• Knubbling-taklampen skal erstatte den som har hengt der i snart ni år.
• Så får vi se hva som skjer med den brune Bumlingen og bordet under. Begge deler kan selvsagt få en annen farge. Eventuelt kan de flyttes til et annet sted i huset. Ja, ja, noen overraskelser får man jo også gi seg selv. Forundring fryder. 

Tror både mamma og svigermor synes jeg er litt smågal i valgene. Hint av typen "Du vil ikke ha en litt lysere grønnfarge, da?" tyder på det. Men en kan jo ikke la seg stoppe av slikt. Da ville man jo gått glipp av all moroa, eller hur? (Om det i ettertid vil vise seg at de kanskje hadde rett i sin skepsis så er det jo ikke verre enn at en kan ta fram malekosten på nytt;)

Forandring og forundring fryder.