Jeg tenker at jeg har en egen evne til å fylle livet mitt med litt for mye. Eller kanskje det ikke er en evne, men rett og slett noe tillært. Arv eller miljø? Et evig spørsmål. Men det er vel ikke tvil om at stress er et relativt moderne fenomen, som henger sammen med hvordan vi i den vestlige verden har innrettet samfunnet idag. Arrester meg gjerne hvis jeg tar feil.
Jeg tenker at noen ganger blir det så mye at jeg rett og slett ikke makter å fordøye det hele. I alle fall blir det liten tid til ro og refleksjon. Altfor lite tid! Det er nesten så jeg blir en smule misunnelig på mor og barn på bildet. De lar seg ikke stresse av omverdenen eller av alt de skulle eller burde ha gjort. De bare nyter - og er.
3 kommentarer:
Fint bilde. Likte fargene.
For meg synes du å være flink til å stoppe opp. Reflektere. Tenke. Det liker jeg.
Jeanette Lunde sa...
Sant. Litt rart at tid er det mest kostbare. Vi har jo tross alt friheten til å velge, men følger ofte massen. Føler jeg ofte må kjempe for å ta de riktige valgene.
Uansett tid, jeg har veldig lyst til å se deg snart igjen :)
Skal til Bergamo fra onsdag til lørdag med jobben. Det blir noen tøffe netter for Alma og Geir. Men en gang må hun jo avvennes....
Klemme
Legg inn en kommentar