Det eneste, jeg ser på dette billede, er den smukke kop, der står ved siden af vandhanen. Nej, hvor ser den altså bare fantastisk ud. Sorte tegninger - hvad forestiller de mon? :)
Og barnet. Lad dog barnet. Men jeg kender det godt. Glemmer nogen gange, hvor store de egentlig er gået hen og blevet. Jeg har da ikke selv vokset en meter! ;)
Så herlig blogginnlegg om sønnen som har spikket sin egen mat!Rett og slett et nydelig hverdagsportrett av kjøkkenbenken!Jeg har det omtrent slik...alltid! Med det er meg selv - eller mannen, helst mannen - som har "spikket" mat he he.
Morsomt at du blogget dette. I ettermiddag hadde jeg dagens morsrefleksjon - da jeg gikk over et knasende gulv.(Jeg rekker nemlig aldri å støvsuge kjøkkengulvet etter frokost...puh!). Lille figur elsker nemlig å starte dagen med å gumle brød med sine seks tenner. Det resulterer i smuler over hele det ca. 10 kvadrat store kjøkkengulvet. I ettermiddag snudde jeg frustrasjonen til en fascinasjon over at jeg må nyte å gå over knasende gulv. Det vil komme en dag hvor vi har det gullende rent og sønnen har forlatt redet.
Nøtteskrika: Du har rett. Det er viktig å sette pris på rotet/kaoset - for det er ikke umulig at vi kommer til å savne det når det ikke er der lenger.
Kaosbloggeren: Du har også rett. Jeg har heller ikke vokst så mye som ti centimeter de siste ti årene (Med mindre man ser bort fra i bredden. Det velger i alle fall jeg å se bort fra;)
Hahaha ;). Sånn er "det" - og det er energibesparende og innmari smart med positiv vinkling på rot og kaos. Kan forresten tillegge at tiden framover fra 6 år om mulig går enda fortere enn de første årene. 6 + 6 er 12. Da oppstår det faktum at det blir mer interssant å taste med kjæresten i klassen under på msn - enn å snikksnakke med mammaen sin. What? Allerede? Et bra innlegg fra virkeligheten i min smak ;).
Heisan Heidi Herlig innlegg, herlig bilde!¨ Ja, hvor blir egentlig dagene og årene av?? Vi må passe på å nyte de maks! Så fint du ble fornøyd med boksen og Wiinblad-platten! Hadde SÅ dårlig samvittighet for de to tingene nå, så det var en lettelse de skiftet bolig! Ha en god ettermiddag! Klem Kaspara
Et fantastisk bilde! :) Jeg har selv en 5 1/2 jente med løs fortann - og forstår at vi nå er på vei inn i en ny fase ... :) Fint å dokumentere sånne nydelige øyeblikk.
9 kommentarer:
Snart konfirmasjon ;)
Det eneste, jeg ser på dette billede, er den smukke kop, der står ved siden af vandhanen. Nej, hvor ser den altså bare fantastisk ud. Sorte tegninger - hvad forestiller de mon? :)
Og barnet. Lad dog barnet. Men jeg kender det godt. Glemmer nogen gange, hvor store de egentlig er gået hen og blevet. Jeg har da ikke selv vokset en meter! ;)
God kveld Portofritt
Så herlig blogginnlegg om sønnen som har spikket sin egen mat!Rett og slett et nydelig hverdagsportrett av kjøkkenbenken!Jeg har det omtrent slik...alltid! Med det er meg selv - eller mannen, helst mannen - som har "spikket" mat he he.
Morsomt at du blogget dette. I ettermiddag hadde jeg dagens morsrefleksjon - da jeg gikk over et knasende gulv.(Jeg rekker nemlig aldri å støvsuge kjøkkengulvet etter frokost...puh!). Lille figur elsker nemlig å starte dagen med å gumle brød med sine seks tenner. Det resulterer i smuler over hele det ca. 10 kvadrat store kjøkkengulvet. I ettermiddag snudde jeg frustrasjonen til en fascinasjon over at jeg må nyte å gå over knasende gulv. Det vil komme en dag hvor vi har det gullende rent og sønnen har forlatt redet.
Sukk, gruer meg til den dagen allerede.
Hilsen Nøtteskrika
Nøtteskrika: Du har rett. Det er viktig å sette pris på rotet/kaoset - for det er ikke umulig at vi kommer til å savne det når det ikke er der lenger.
Kaosbloggeren: Du har også rett. Jeg har heller ikke vokst så mye som ti centimeter de siste ti årene (Med mindre man ser bort fra i bredden. Det velger i alle fall jeg å se bort fra;)
He he he...utrolig morsomt!
Vi har akkurat sett på film av seksåringen fra da hun var ett. Også veldig morsomt :)
Hahaha ;). Sånn er "det" - og det er energibesparende og innmari smart med positiv vinkling på rot og kaos. Kan forresten tillegge at tiden framover fra 6 år om mulig går enda fortere enn de første årene. 6 + 6 er 12. Da oppstår det faktum at det blir mer interssant å taste med kjæresten i klassen under på msn - enn å snikksnakke med mammaen sin. What? Allerede? Et bra innlegg fra virkeligheten i min smak ;).
Heisan Heidi
Herlig innlegg, herlig bilde!¨
Ja, hvor blir egentlig dagene og årene av?? Vi må passe på å nyte de maks!
Så fint du ble fornøyd med boksen og Wiinblad-platten! Hadde SÅ dårlig samvittighet for de to tingene nå, så det var en lettelse de skiftet bolig!
Ha en god ettermiddag!
Klem Kaspara
Et fantastisk bilde! :) Jeg har selv en 5 1/2 jente med løs fortann - og forstår at vi nå er på vei inn i en ny fase ... :) Fint å dokumentere sånne nydelige øyeblikk.
ha ha artig sagt"spikke mat"
Legg inn en kommentar