Good story

God gammeldags vinter. Vakre vinterlandskap og blå himmel. Vi kan i alle fall ikke klage på at vi ikke fikk hvit jul. Eller at vi ikke kan bruke skiene, skøytene eller akebrettene vi eventuelt fikk til jul. Det er til og med mulig å bruke spark! (Ikke det at jeg har sett så mange i bruk i nabolaget.)

Nei forresten, vi kan klage, det er jo aldeles for kaldt til å være ute. Sprengkulde. Bikkjekaldt. Vannrør som fryser. Mennesker som fryser. På jobben måtte vi gå til anskaffelse av gassovn på fredag. Først da tinte vi opp og kunne begynne å snakke om jula og ikke minst jobbe. Til og fra jobben har jeg pakket meg inn i svigermors gamle fotside saueskinnskåpe. Det er mulig noen ser meg og tror jeg er en gammel dame, men skitt au. Jeg fryser i alle fall ikke!

Jeg gleder meg allerede til å fortelle til fremtidige barnebarn om de kalde vintrene før  i tiden, da jeg var ung (ehm, yngre). Tenk, da trosset vi 40 kuldegrader for å komme til jobb! Jeg trenger jo ikke si at det ikke var riktig så kaldt på min kant av landet... Det blir liksom en bedre historie på den måten. Ha, der fikk jeg jammen et påskudd til å trekke fram et sitat jeg falt for i en lesestund under Spanias varme himmel i sommer (med 50-60 grader mer enn nå):

Se non è vero, èben trovato.

Jeg kan dessverre ikke italiensk, men i boken var det oversatt til følgende på engelsk: "Even if it's not true, it makes a good story."