Hvor overflatisk det enn høres ut blir jeg, og ærlig talt mistenker jeg en del av mine medbloggere for det samme, glad av å handle. Handle? Det høres ut som man snakker om mat når man bruker det ordet, og det elsker jeg så absolutt ikke. Det er mer et nødvendig onde! Hva skal man da kalle det? Shopping? Hm... det å omtale seg selv som shopping-glad innbyr ikke akkurat til positive assosiasjoner. En risikerer da å bli koblet med merkelappen "ikke så smart" eller "grunn" (dvs motsatt av dyp, dvs ikke smart, oi, det hadde jeg jo allerede nevnt). Men er det nødvendigvis slik at man er dum i hodet hvis man liker å kjøpe ting? Eller om man ser på "Frustrerte fruer" på tv? (Men det er jo en helt annen diskusjon, som jeg for øvrig nylig hadde med venn som er av den provoserende typen og som slik sett oppnådde det han ville;)
I min familie har jeg fått et delvis ufortjent rykte som shopoholiker. "Hun har svart belte i shopping", sier pappa. Og min kjære mann elsker selvsagt å fyre oppunder. Det skal sies at jeg sammenlignet med ham også er virkelig ille. Han er nemlig totalt avholds når det kommer til shopping. Heldigvis handler han mat.
Jeg glemmer ikke kommentaren hans da vi ble hentet på Torp etter en langhelg i London. Dette var mens jeg var gravid med minsten, men graviditeten var på ingen måte noen hindring for å tilbakelegge flere shoppe-mil. Den vordende tobarnsfaren ventet på en pub i nærheten, og tok velvillig vare på posene etterhvert som den gravide avleverte dem. Tilbake til Torp. Svigerfar spurte om vi hadde hatt en fin tur, hvorpå min kjære svarte, heldigvis med et glimt i øyet: "Vi har kanskje ikke sett så mye av London, men vi har med oss store deler hjem!"
I disse klima-tider er det svært politisk ukorrekt å flagge sin shopping-glede. På den annen side er den shoppingen som gjør meg aller mest glad faktisk veldig politisk korrekt.
"Det nye er brukt" skrev Aftenposten i forrige lørdags LEVE-bilag. Det handlet om de som på ulike vis velger å leve et grønnere liv. En måte å gjøre dette på er å handle brukt. Vi som liker lopper og bruktfunn er dermed både trendy og aktuelle, og kan ufortørdent (merkelig ord i grunnen!) fortsette våre innkjøp - i disse dager kanskje fortrinnsvis julegaver...
1 kommentar:
Interessant innlegg. Jeg er loppemarked- og bruktbutikkfrelst selv, og det gjør meg glad å finne et kjempekupp til en femkroning. Skattejakten er like spennende som funnet, men det er selve det å ta med seg funnet hjem som er gleden. Billig og brukt eller nytt og dyrt, handleglede er materialisme, men det er forskjellige former for materialisme. Om den ene er bedre enn den andre, det vet jeg ikke.
Legg inn en kommentar