Minstemann
sliter med å sitte i ro ved bordet. Vi ber ham om å spise, om å sitte
stille, og etterhvert om å slutte å spise spagetti og kjøttdeig med
hendene. "Du må lære deg å bruke kniv og gaffel", sier vi (som ikke er
så kontinentale at vi bruker skje og gaffel til denne retten).
"Bordskikk er viktig!", sier vi videre.
Overraskende nok ser det ut til at han tar det vi sier innover seg. Han tar bestikket i hendene og spiser. Vi nikker fornøyd til hverandre, og prøver å fortsette samtalen om hvordan dagen har vært. Minsten glemmes et øyeblikk (huff, det høres verre ut enn det er) - helt til storesøster bryter ut i latter og sier: "Det er ikke sånn du skal bruke bestikket!!!"
Vi ser umiddelbart hva hun mener. Der sitter nemlig lillebror med kniven i den ene hånda, gaffelen i den andre, - og hele ansiktet plantet ned i spagettien på tallerkenen!
Overraskende nok ser det ut til at han tar det vi sier innover seg. Han tar bestikket i hendene og spiser. Vi nikker fornøyd til hverandre, og prøver å fortsette samtalen om hvordan dagen har vært. Minsten glemmes et øyeblikk (huff, det høres verre ut enn det er) - helt til storesøster bryter ut i latter og sier: "Det er ikke sånn du skal bruke bestikket!!!"
Vi ser umiddelbart hva hun mener. Der sitter nemlig lillebror med kniven i den ene hånda, gaffelen i den andre, - og hele ansiktet plantet ned i spagettien på tallerkenen!
2 kommentarer:
Hehehe, så nydelig!!! =0)
M
*hi, hi-så søtt!! jeg prøver å lære 1-åringen min at man ikke kaster brødbiter rundt i alle retninger...ikke så lett det, heller;). fin blogg du har, forresten! *vigdis
Legg inn en kommentar