05.10.2009

Syerske?





Det er i grunnen rart at jeg ikke har blitt flinkere til å sy, jeg som hadde så fin symaskin som liten. Gode minner, og ikke minst fornyet sy-lyst, piplet opp og fram i både høyre og venstre hjernehalvdel hos denne tidligere unge syersken da esken dukket opp i barndomshjemmet i helgen. Det lille vidunderet fikk mamma på kjøpet den gang hun gikk til det store skritt å investere i en egen symaskin. Hun var pur ung og jeg var ikke engang født. Hennes symaskin er fortsatt jevnlig i bruk, ikke minst fordi hun tilfeldigvis har en datter uten modellhøyde som så og si alltid må ha sine nye bukser lagt opp. (Med skam å melde av mamma!)

4 kommentarer:

Hilde Iren sa...

En skatt!
Jeg har storesøsteren til denne, den er født i 1969, akkurat som meg og knirker mindre enn sin eier når den er i bruk :)
God mandags kveld!

th- sa...

Fantastisk! Og apropos ting mødre fortsatt gjør for døtre som har flyttet hjemmefra for tosifret år siden: Mamma stryker alle mine klær. Fortatt.

Rosas roulade sa...

Jeg elsker nostalgi og denne var midt i blinken. Herlig herlig singer. Hvorfor egentlig singer? Fordi den synger, når man syr på den? Jeg har min mormors gamle singer, og er så glad for den, selv om jeg heller ikke er nogen ørn til at sy. Men man kan jo altid sætte sig ved den og synge lidt ;)

Dilldall-Nina sa...

OMG!!!!! Hadde du en sånn! Jeg kjenner at jeg blir litt grønn ;). Jeg begynte sykarriæren min under kjøkkenbordet da jeg var sånn 2 - 3 år. Mormor sydde - og jeg dyttet på pedalen når jeg følte det for godt. Hun sier at det er et under hun ikke fikk synåla i fingeren. Så steg jeg i gradene og fikk begynne å sy på matpapir. Jeg sydde kilometervis. Deretter ble det dukkeklær til barbie og dukker. kanskje du skal begynne å sy kilometervis på matpapir? Som en start ;)?

Jeg fikk den maskinen jeg har nå - en Singer - til 20årsdagen min av foreldrene mine og mormor og morfar. Den var da kjøpt brukt, så som du skjønner er det av gammel god årgang. Den duger til mitt bruk foreløpig. Rettsøm og sikksakk. Jeg liker ikke pyntesømmer, men det hadde vært morsomt å kunne brodere navn - en gang kanskje.

Heidi og bestefar - vekker veldig gode minner. Jeg leste boka mange, mange ganger. Det har jeg ikke i barneboksamlingen min faktisk. Hm. Det må jeg gjøre noe med. Den kjenner jeg at jeg har lyst til å lese igjen.

Og du - den legge-opp-bukse-problematikken kjenner jeg til. Jeg må legge opp mine - men så har jeg i tilllegg en mann som er så høy - at jeg må finne på løsninger for å få sydd de ned. Han fikk en galskap-dress fra Moods of Norway av meg denne uka. jeg på på en Oslovisitt noen dager. Han er så "rar & lang" at han ikke kler vanlige dresser ;). Men bunad er han utrolig flott i derimot. Han fortjente dressen. Han er så snill og tålmodig med meg - og bruker så mye tid på ungene og håndball ++ at jeg blir rent rørt.

Oj - dette ble langt. Jeg liker innleggene dine så godt. Og bildene. Det er som balsam for sjelen min. Jeg har veldig lyst til å møte deg en dag ;). Jeg tror vi har mye å snakke og filosofere om.