07.09.2009

Apropos


Jeg er visst i apropos-humør i kveld. Dette innlegget er et apropos til forrige innlegg om skrivesaker. Det er også et apropos til andre, tidligere innlegg om minner.

Dette lille skrinet med farger lyste mot meg på et loppemarkedbord for noen år siden. Det var gjenkjennelse ved første blikk. Men da jeg tok av lokket og puttet nesen min nedi fargene..., da var det ingen vei tilbake! (Apropos "gammel kjærlighet...")

Jeg er nemlig en uhelbredelig lukter. Det høres kanskje skummelt ut, men det er ikke annet enn at alle sanser gjerne har blitt brukt for å undersøke ting. (Og ting må jo undersøkes, tas på, snus opp-ned, luktes på!) Denne nysgjerrigheten i kombinasjon med en, på visse områder, usedvanlig dårlig hukommelse, har selvsagt ført til at jeg flere ganger i oppveksten har puttet nesen i den gule boksen med Hjortetakksalt!

Ja, ja, dette er en del av pakka meg - som jeg har lært å leve med. Heldigvis er det også visse positive konsekvenser. Som for eksempel det å plutselig være tilbake på barneskolen og nettopp ha fått tildelt et funklende nytt sett med firkantete farger - med god lukt!

3 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Portofritt!

Det morsomme med deg er at du blogger så mange ting jeg har glemt men som jeg hadde et svært nært forhold til. Vi er jo samme årgang, derfor er det ikke så rart at vi minnes de samme tingene. Skrivemaskinen var en ting, fargestiftene en annen. Gjett om jeg husker denne boksen med fargestifter! Ikke minst lukten! Ved hjelp av din lille skildring av lukt, begynte jeg umiddelbart å erindre hvordan fargene rød, gul, hvit, sort og blå luktet! Men det jeg var mest fascinert av i min barndom var fargestiftenes liggemåte i esken! Jeg kunne aldri skjønne at de skulle ligge sånn med den den ene kanten opp! Husker jeg ble litt irritert over det, de skulle ligge rett med den flate siden opp!

Apropos lukt... du har vel lest "Parfymen" av Patrich Süskind. Har du ikke lest den kan du ta boken fatt og la deg inspirere, og nå som du har fått deg en skrivemaskin....ja, da er det bare å hamre løs på en krimnovelle om lukt, mord og mysterier. Det hadde vært morsomt om den høygrevelig residens hadde vært rammen om det hele, atmosfæren er der jo.

Hilsen Nøtteskrika som endelig har fått den lille skrik&skrål kråkeungen til sove!

Katrine K sa...

Åh, et herlig barneskoleminne! Jeg kan ennå kjenne lukten selv av disse fargene og huske den deilige, gode følelsen det var å få dette skrinet i 1.klasse. Jeg syns det var så godt å kjenne på stiftene, ta på dem.

LenaS sa...

Å disse krittene husker jeg :D
Så artig å se dem igjen.

Når det gjelder mugger så skjønner jeg meget godt hva du mener, jeg samler også. Har fått helt dilla på melkemugger fra Figgjo ... mannen rister på hodet hver gang samlingen øker, og det gjør den jo titt og ofte ;)