Året er 1950. Tvillingene Gisle og Trond har nettopp blitt døpt. Dåpskjolene er fortsatt på. De ble født på Valentinsdagen. Nå er det juni. Blomstene på bordet er kanskje hentet fra hagen på gården. Idag, nesten seksti år senere, befinner blomstervasen på bordet seg i mitt skap. Den er et kjært minne om farmor og farfar.
Tvillingene sitter (godt støttet av sine foreldre) på bordet - i og på blonder. De ser ikke videre interessert ut i de klassiske gavene; sølvkrus og esker med mer sølv, blant annet spisebestikk til barn, inngravert med navn og datoen 18.06.50. De ser kanskje på blomstene? Eller hverandre. Kanskje de foreløpig er de eneste som er klar over dagens 'mix up'?
Fram til denne dagen het nemlig min far, som i dag heter Gisle, Trond, mens min onkel, som senere ble kjent som Trond, hadde hett Gisle. De var med andre ord like som to dråper vann. Så like at deres bestemor, senere kjent som lilleolder (selv om hun faktisk var mye større enn hun som senere skulle bli kalt storeolder) tok feil dåpskjole på feil barn. Først etter dåpen ble feilen oppdaget. Under dåpskjolen hadde nemlig den ene tvillingen en føflekk på et sted som den andre ikke hadde. Men gjort var gjort og døpt var døpt. Tvillingene ble hetende Gisle og Trond - istedenfor motsatt. De led neppe noen nød av navnebyttet, men en god historie, det ble det.
6 kommentarer:
En liten senkveld-hilsen til Heidi!
Herlig historie!
Det er så gøy å se på slike gamle fotografier og interiøret på den tiden. Så koselig at vasen på bildet nå bor i skapet ditt.
Har vært borte i en del tvillingelever som lærer, og jammen meg er det besværlig i blant å skille mellom eneggede tvillinger. Noen ganger har jeg måttet se begge to for å klare å skille de fra hverandre.
Her har vi koset oss i hagen i dag. Jeg har luket og heklet, og ungene har hatt kamerater på besøk. Nå skal jeg lære Nøtteskrika å hekle en formiddag også.
Ha en fin og spennende ny uke, Heidi! Klem fra kaspara
Hei Portofritt!
Morsom familiehistorie - artig å lese for meg i disse dager som holder på å planlegge dåpen til min lille figur. Vi skal ha dåp den 12. juli i den gamle kirken i din by. Selskapet skal vi ha her i byen - vi markerer i hele "grevskapet" og det passer meg bra. Vi blir ganske mange, så vi har leid et sted for å holde selskapet. Stedet har sen 70-talls interiører, så nå går jeg og funderer på hvordan jeg skal pynte lokalet for å få en yndig, lyseblå ramme om den store dagen. Gode råd i forhold til blomster mottas med takk.
Håper det gikk bra i dag med "grever og grevinner". Utrolig med forsvinningsnummeret til kappene! Håper de har kommet til rette. Har dere sett i alle gemakker? I residensen er det mange gjemmesteder. Vel, skal bli spennende å høre om de har dukket opp. Vi snakkes!
Fjærklem fra Nøtteskrika - som nå må ta "lille skrik" opp fra vognen!
Herlig historie! Har endelig finni bloggen din - og for et gledelig funn! Du skriver jo kjempebra! Ikke det at jeg er SÅ overrasket over dét, altså, hvis det hørtes sånn ut... Blir nesten litt misunnelig og lurer på om ikke jeg også egentlig vil ha en blogg... Men jeg må tenke litt på det. Fortsatt. :) Ha en fin uke!
Så artig fortelling ;). My kind of story! Så du har tvillinger i familien din. Jeg har hatt to sett eneggede tvillingjentesett på skolen som jeg IKKE, les ikke - har hatt sjans til å se forskjell på - selv etter 4 år - dag ut og dag inn. Når de er små blir de jo gjerne kledd likt også. Måtte gå etter små prikker i ansiktet - og når frøken er nærsynt kan man jo bare ane om det totale navnkaos.
Takk for hyggelige meldinger, spesielt til dere uten blogger.
Hei Nøtteskrika: Det har gått greit med de små grevene og grevinnene - selv om kappene er og blir borte. Derfor flyr de nå rundt med ullkapper (fra et annet sted vi kjenner).
Ang dåpen: Kanskje Ranukler kan være noe til dåpen? De er flotte og fargerike. Eller Pelargonier, de er kanskje mer yndige?
Hei th-
Tar jeg feil hvis jeg tror at du er en av dem jeg hadde gleden av å dele arbeidsrom med på min forrige arbeidsplass?
Sorry - burde kanskje ha signert med fullt navn, men jovisst, vi delte absolutt arbeidsrom. Og skulle du før eller siden få lyst til å jobbe på samme sted igjen (jeg krysser fingre!) så deler jeg gjerne arbeidsrom med deg igjen!
Legg inn en kommentar