Livet består av flest hverdager - selv midt i førjulsstria. Hverdager som inneholder vesker som rommer altfor mye og som må tømmes på bordet, datamaskinen som sjelden får fri, aviser som skal leses, magasiner som inspirerer. Hverdager som sjelden er stylet.
Rundt meg dukker rotet opp like fort som jeg rydder det vekk. Og mens jeg rydder og roter om hverandre drømmer jeg om forandring og forbedring, om å flytte litt på noe her, male noe der, kjøpe ditt og lage datt. Skal jeg aldri bli fornøyd? Jeg tror mange av oss er slik at vi hele tiden higer etter noe mer, enten det er på det ene eller andre nivået.
Og ville ikke livet og hverdagene bli nokså kjedelige hvis alt var bestemt og satt for alltid? Jeg tror at det å ha drømmer, ideer og ønske om å utvikle seg er sunt - at det er med på å gjøre oss til vitale og levende mennesker. I hvertfall så lenge vi ikke tar helt av i dagdrømming og dermed glemmer å være tilstede her og nå, for livet er som sagt flest hverdager.
Når hverdagene er bra, er all ting godt. (Fritt etter Blåfjell)
1 kommentar:
For å fortsette i blåfjell-terminologi :0)......
Er ikke "flytting" av ting og "styling" som en stadig blåfjellsk runddans i heimen - påvirket at årstid, høytider og inspirasjon fra verden rundt? Rundt og rundt og rundt og rundt og rundt og rundt og rundt og rundt :). Det må være noe vi kvinner i større grad enn menn bærer med oss i sjelen - behovet for å gjøre det trivelig rundt oss.
Må denne dagen bli go´, den tjuende dagen i Blåfjell.
Legg inn en kommentar