Noe av det som er artig med blogger er at man kan bli inspirert av hverandre. Min inspirasjon til dette innlegget er kommentarer mellom to bloggere jeg liker, nemlig Fryd+Design og Dill og Dall og Sånt om nettopp glansbilder.
Dette fikk meg til å tenkte på en engel jeg selv er veldig glad i. Engelen på bildet over er ikke i den beste stand, den er litt slitt og skrukkete, men likevel er dette et av de fineste glansbildene jeg har. Jeg kom også til å tenke på en artikkel jeg nylig hadde lest i Magasinet (18. oktober 2008) om tegneren Harald Damsleth (1906-1971).
Harald Damsleth har laget både engelen min og de glansbildene det var snakk om på de to andre bloggene. Mange har nok hans glansbilder hjemme, i egen eller mors glansbildesamling, for han var veldig produktiv reklametegner og illustratør. Hele hans produksjon kan man se mer om på nettsiden damsleth.
Du kan sjekke om noen av dine glansbilder kommer fra hans hånd ved å klikke her. Her har de lagt inn alt de har kunnet oppspore av Damsleths arbeider.
Damsleth hadde tysk mor og norsk far, vokste opp i Fredrikstad og studerte i Berlin. På 1930-tallet ble han en suksessrik reklametegner med sans for Art Deco, som bildet under. Han designet annonser og bokomslag og hadde tegneskole.
Det Damsleth kanskje er mest husket for i ettertid, som også var fokus i artikkelen i Magasinet, er at han meldte seg inn i Nasjonal Samling allerede i 1933 og at han endte opp med å produsere en mengde NS-propaganda under krigen. Damsleth gjorde det stort som plakatkunstner for tyskerne, men om plakatene holdt mål estetisk sett, var det selvsagt vanskelig å forsvare innholdet eller budskapet i dem i Norge. I 1950 ble han dømt som landssviker. Dette la en skygge over hans karriere.
Etter krigen holdt Damsleth en lav profil, i noen miljøer var han en ikke-person. Likevel livnærte han seg som anonym illustratør. Det var i disse årene han produserte flest glansbilder, men også postkort, til-og-fra-kort, gratulasjonskort, festtelegrammer, barnebøker, fargeleggingsbøker og forsider til kiosklitteratur.
Dette idylliske bildet er forsiden til "Min aller første bok", utgitt første gang i 1953.
På bakgrunn av alle de flotte arbeidene Damsleth står bak, synes jeg det er viktig at han ikke bare blir husket for krigsårene.
4 kommentarer:
Så fantastisk innlegg! Fakta på bloggers vis :). Denne kunstneren VISSTE jeg ikke noe om. Ante ikke. Og nå elsker jeg å vite det :0). Gjett hvem som har den "Aller første boka"! Både jeg og søsteren min. Og jeg kjente igjen masse, masse, masse glansbilder - og til og med lokket til kinasjakk-spillet til mormor og morfar. Nå er det middag, men her har jeg noe å sette meg inn i kveld når de andre reiser på håndball. Takk for at du delte med deg - og så hyggelig med link da :0). Entusiastisk klem!
Hei Heidi
Nå er det like før jeg går opp på loftet og rumler rundt etter barndommens glansbilder.Jeg har en stygg mistanke om at de ikke eksisterer lengre, men en stor pose med duringer ligger der oppe helt intakt.
Så gøy å lese dette innlegget! Hadde aldri hørt om denne karen, og det var jo litt av en historie rundt han også. Dyktig til å lage vakre glansbildemotiver var han utvilsomt!
Sender deg en tekstmelding eller ringer! Har funnet nummeret.
Ha en lun, fin desemberkveld!
Klem fra Kaspara
For et herlig innlegg!! Jeg har en masse glansbilder på loftet! Jeg var en storsamler på glansbilder som barn..Det blir som å lete etter nåla i høystakken på det loftet vårt, men jeg skal virkelig ta meg en titt der oppe..Kjenner igjen mange av motivene
fra denne kunstneren som jeg aldri har hørt om før nå..Utrolig gøyalt med slike bakgrunnshistorier..
Klem fra Kardemomme :)
Så gøy å lese Heidi Ü
Har akkurat fått nettet tilbake etter å ha vært et par dager ofline. Fikk nesten litt abstinenser, men også litt deilig Ü Fikk gjort så mye....
Klem Jeanette
Legg inn en kommentar