Det er noe helt spesielt å se det lysende juletreet i stua. Det gir ro i sjelen. Spesielt etter at det meste ellers er klart og det (endelig) er tid til å sette seg ned i sofaen og nyte klassisk lille-julaften-underholdning på tv. Vi så selvfølgelig "Grevinnen og hovmesteren", og i år var det spesielt morsomt. Av to grunner: 1) Ti åringen holdt på å le seg skakk. Det var som å se den for første gang selv. 2) Mannen i huset påsto at grevinnen er blind! Den tanken har aldri noensinne slått meg, og først ble jeg forvirret, så usikker, før jeg til slutt (men raskt) konkluderte med at han tar feil. Noen formening om den saken?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar