Brunt

Den frydefulle Jeanette utfordret meg til å tenke brunt, det vil si til å vise frem brune ting fra heimen. Først ble jeg nesten litt skuffet - over fargen, ikke over å bli utfordret. Brunt! Det er liksom ikke like spenstig som oransje eller turkis. Og har jeg egentlig noe brunt å vise fram? Tenkte jeg. Men så tenkte jeg litt til. Og oppdaget at det i grunn er ganske mye å finne i den fargen her i huset. Det kan hende Jeanette visste hva hun gjorde ;)

Ang bildene: Kjolen er min mormors gamle, jeg tror faktisk det var brudekjolen, som på et tidspunkt har blitt klippet av i lengden. Det rare er at den sitter som støpt! De to Singer-maskinene er loppefunn - fra samme helgen, samme loppemarked. Jeg klarte ikke å velge (bombe!), og visste heller ikke om de virket, og tok derfor likesågodt begge. Den blå er fra 70-tallet og er prikk lik den mamma fortsatt bruker. Den brune er en pent holdt perle fra 50-tallet. Den blå står på et brunt sybord. I speilet med brun kant skimtes reinsdyrskinnet jeg fikk av snille Kaspara da jeg tilfeldigvis var innom og de hadde gangen full av ting som skulle til loppemarked. Rammen rommer vårt brudebildet fra sommeren 2000, hodeløst forelsket som dere ser:) Ellers brunt vatteppe, brune dype tallerkener, brun skjenk og brune bøker.

Enda kunne jeg visst vist flere brune ting, som skap og rammer og bambier og bøker og Stavangerflint-serviset August, men det får bli en annen gang.

Fargepinnen sendes herved videre til:

• Rosas Roulade: grønt
• Bildemakerier: grått
• Briggs lekehus: rødt