Imperfektum. "En verbalkategori som uttrykker at en handling eller en tilstand utviklet seg i fortiden uten å nå noen avslutning. I motsetning til perfektum og aorist." Sier Store Norske Leksikon. (Men hva er aorist?)
Du lurer kanskje hva denne krakken har med imperfektum å gjøre? Vel, flekkene og slitasjen rommer mange fortider, altså en tilstand som utviklet seg i fortiden. I tillegg har har den enda ikke sett sin avslutning. Heldigvis. Vi trenger slike tilstander. Uten avslutning.
Dessuten er krakken perfekt. Fordi den ikke er det. Det ikke-perfekte fortjener en hyllest. Og i mitt hode er det dette imperfektum egentlig betyr; perfekt ikke-perfekt. (Jeg vet jeg er rar.)
2 kommentarer:
Fin krakk, har du vurdert å hekle et trekk til toppen?
Med aorist tenker jeg noe som går raskt over. Ilinger i magen. Orgasme.
Ellers er det jo lett å skjønne at dagens preteritum beskriver noe som har skjedd, og som fortsatt kan skje, mens perfektum partisikk prater om endelig fortid (selv om vi selvsagt vet at aktiviteten kan tas opp igjen).
Takk for inputen, Lise. Skulle nesten tro du var litt interessert i språk. ;) Det liker jeg forreten å tro at jeg er selv også, men jeg ville antagelig når som helst å ligget tynt an feks i grammatikk-eksamen. Glemmeboka er nemlig en tykk bok (flerbinds) i mitt hode. Dessverre.
Denne krakken er faktisk ikke min (er knipset på jobb), men jeg har noen av samme sort i andre farge. De heklete trekkene er fine, men setene blir nok uten det her i huset :)
Legg inn en kommentar