31.08.11

Portofri pause







































Det måtte kanskje skje før eller siden, å møte blogge-veggen, mener jeg. Portofritt møtte ironisk nok denne postkasseveggen, og befinner seg i skrivende stund nede i den røde postkassen. Og siden Portofritt er uten porto regner jeg med at den ligger trygt der. I mellomtiden kan jeg tenke over livet som blogger og veien videre. Kanskje har Portofritt gjort sitt. Kanskje ikke. Det eneste som er sikkert er at det ikke er like morsomt  å være blogger hvis man ikke føler for det. Derfor denne pausen, for å se om jeg faktisk fortsatt føler for det. I mellomtiden står jeg i fare for å miste mine to-tre faste blogglesere. Hm... Det er litt trist. 

Derfor: Legg gjerne igjen en kommentar dersom du skulle ønske et lite livstegn fra meg hvis blogge-jeg'et mitt skulle våkne til liv igjen i en eller annen form. En kommentar på veien vil også gjøre meg til en gladere tenker. Og det kan jo ikke være annet enn bra? Ha det fint så lenge!!!! (Det er ikke fritt for at jeg titter innom dere andre, aktive bloggere der ute mens jeg tenker;)

26.08.11

...





Og der var det jammen fredag igjen. Vi lar støv være støv og rot være rot. (Det er mer av det enn det ser ut til her. Jeg lover!) Fredagen er til for å nytes.

24.08.11

Tanken



















Jeg har ofte tenkt på å skrive en bok
- og nå tenker jeg på det igjen! 

(Storm P.)


- og det får kanskje greie seg med det.  ;-)
(Portofritt)

23.08.11

Underfundig

Tilbage til naturen, Storm P., 1945 (www.stormp-museet.dk)































Storm P. (1882-1949), dansk humorist, tegner, maler, forfatter, skuespiller og oppfinner (intet mindre!). Kjent for sine underfundige aforismer, som feks:  

"Kunst er det, man ikke kan. Hvis man kunne, var det jo ingen kunst."


PS. Takk for oppmuntrende kommentarer! Jeg tenker fortsatt. Men mens jeg tenker, blogger jeg. Visst. Multitasking? ;-)

21.08.11

Nytt lys































Den siste måneden har satt mang en ting i perspektiv og fått tankene til å svirre rundt temaer som hva som virkelig betyr noe her i livet. For eksempel. Kanskje er det derfor jeg vurderer om jeg skal legge blogginen på hylla. For en stund. Eller kanskje for godt. For å gi plass og rom til litt lengre - og kanskje klarere - tanker. For å ha bedre tid - både til meg selv og til andre. Tenker på det.

22.7.11

Menneskene - og Nessie

 



































Hva med menneskene i Skottland? Et betimelig spørsmål fra en klok demie. Vi hadde hørt på forhånd at skotter er trivelige mennesker, og jeg skal på ingen måte komme her å si at det ryktet ikke stemmer. Men jeg tror vi hadde kommet nærmere inn på folk og den skotske folkjesjela om vi hadde bodd på B&B istedenfor The Abbey. Klosteret var stort og storslått, men folk holdt seg mest for seg selv - og dessuten var beboerne der folk fra alle andre land enn Skottland. Men de skottene vi var i kontakt med de ti dagene var faktisk utelukkende bilde og hyggelige. Jeg har også en følelse av at det er jordnære mennesker. Fort Augustus var i alle fall langt fra jålete. Kanskje fordi det er et område hvor folk kommer for å gå turer og nyte naturen. Du tar liksom ikke på deg finstasen da.

En kelner gjorde spesielt inntrykk. Han la merke til at at vår sjuåring virkelig mente å se sjømosteret Nessie gjennom vinduet på restauranten som lå i vannkanten av Loch Ness. «Jamen se da, se der borte, der ER den!» Et sted blant alle krusningene på innsjøen... Etterpå, mens Peder var på toalettet, kom kelneren bort til oss og spurte hva han het. Litt senere kom han bort til Peder med et brev. En håndskrevet hilsen fra Nessie. Gjett om det var en som ble overrasket. Og kanskje en liten smule stolt. :) 

20.08.11

The Abbey


 

























































































Vårt enkle hjem en uke i sommer, i Fort Augustus ved Loch Ness. Ja, vi liker å gå litt ned i standard i feriene. Neida, The Highland Club, også kalt The Abbey, var saktens noen (tusen) kvadrat større og en stor dose mer ærverdig enn huset her hjemme. Heldigvis får en si, for det hadde vært litt i meste laget for oss jordnære nordmenn. Men det var spennende å bo i en bygning som har rommet kloster og gutteskole og som er som hentet rett ut av både Harry Potter-filmene og andre britiske filmer og serier, gjerne krim(!), man har sett. Det skotske høylandet kan anbefales. (Men husk jakke:-)

19.08.11

...





































Enda en grunn til å reise tilbake til Edinburgh: Fikk ikke sett annet enn skiltet utenfor The Writers' Museum. Må være ypperlig å kombinere med Edinburgh International Book Festival og en ekstra runde i de mange antikvariatene. For ikke å snakke om bedre tid til å studere bruktbutikkene nærmere! (Jeg tenker fortsatt på de vakre ringene jeg så i ett av vinduene. Neste gang, tenkte jeg, da kan en av dere få bli med meg hjem til Norge.)

18.08.11

Tråden
























Jeg har ikke strikket på aldri så lenge. Sommer er ikke strikketid for meg. Forrige høst, vinter eller vår var visst heller ikke strikketid for meg når jeg tenker meg om. Hadde det bare vært en butikk ala Knitting Boutique i Edinburgh (i samme gate som Red Door Gallery og Oink) her hjemme! På den annen side... Garn og pinner har jeg nok av. Til og med et 3/4-ferdig genserprosjekt ligger på vent (fra vinteren før forrige vinter). Det er lysten - eller kanskje roen - som har manglet. Kanskje dette er året for å ta opp (garn) tråden - og pinnene - igjen?





















(Nederste bilde er lånt av butikken)

Men først fikk jeg lyst til å bestille og lese Selvedge magazine (og nettside her).

17.08.11

Levd liv














































Den blå skålen har nok levd et langt liv før den kom til oss. Strekene inni, nesten som finmaskede rynker, tyder på det. Jeg lurer på hvor den har vært. Og hvem den har gledet med syltetøy og annet snadder. Fargen innvendig - som tydelig har kommet for å bli - er av nyere dato. Den dukket opp nå i sommer etter at skålen hadde rommet årets første rørte blåbær. Jeg synes i nesten den er litt fin sånn også. Det er en viss sjarm over det å ha vært ute en sommernatt før... 

16.08.11

...



























Dream on.

It's good for you.



15.08.11

Drømme videre

























































Senga, den kjære senga med sengeteppet "signert" R. Garbekken, (det vil si sengeteppet lå på det tidspunktet i en bylt på gulvet), var det siste stedet på hele kloden jeg ville forlate i dag tidlig. Minst fire timer for tidlig. Mandag! Den verste bøygen for min del er å få vippet mitt dorske legeme over kanten - helst før jeg har "snoozet" alarmen så mange ganger at alt går over styr - og ender med et salig stress. Helst vil jeg både sove lenge og ha god tid til å lese aviser og summe meg før "take off". Intet unikt ønske, men dessverre, svaret på ønsket er; Dream on! (Men se å komme deg ut av den senga!)

Etterhvert som jeg forhåpentligvis våkner til liv og kommer inn i høstens hverdagsrytme, ønsker jeg å male sengegavlen. Kanskje sort, som hos Hapel. Kanskje grå. En knæsj farge? Eller kanskje bare et strøk beis...

14.08.11

...



Søndag. Enda en dag som er ekstra fin etter endt ferie. Hviledagen. Jeg skal på kino med ungene. Hvordan hviler du?

13.08.11

Oink

(Advarsel: Egner seg muligens ikke for de sarteste sjeler.) 

Tydeligvis et populært lite matsted i Victoria Street, gaten som slynger seg fra Grassmarket til The Royal Mile i Edinburgh.  Kl. 10.39: En hel grillet gris i vinduet, klar til å bli omgjort til burgeraktige Oink-blingser. Samme vindu cirka tre timer senere: "Sold out" (og bare hodet igjen). Vi prøvde det ikke selv, så dette er ingen anbefaling - bare en liten observasjon. Fin å se på er den i alle fall. "Oink" altså, butikken, ikke grisen! :)

12.08.11

...





Første fredag etter ferien. Føles fabelaktig. Litt halvsvimmel, men likevel... Regner med at det er flere som har det slik i dag? Noe av det fine med ikke å ha fri hele tiden, selv om det selvsagt er det en gjerne drømmer om, er jo nettopp det at man setter ekstra pris på de fridagene som er. Jamfør Pippi som ville begynne på skolen for å få sommerferie. ;)

Deler av min sommerferie har blitt brukt til  å rydde i de fleste av husets kriker, kroker, skap og loft. Det er et slit. Et frustrerende og tidkrevende slit. Men oh la la så deilig det er å få rensket litt opp. Som spa for heimen. I alle fall når en blir ferdig (hvis det er mulig å bli det). Noe av det som dukket opp i prosessen (rettere sagt "sjauen"), var en samling odde kopper og skåler, kjøpt inn fra hist og her med tanke på å bruke dem til noe. Til et av disse bare-så-vidt-påbegynt-prosjektene jeg tydeligvis er så glad i. Vel, det gjenstår å se om det kanskje lar seg gjøre å fullføre prosjektet etter endt spabehandling (for huset). Men det blir uansett ikke i kveld. Sofaen kaller.

11.08.11

En liten skapfortelling

























































Det var en gang en hvit morgenkåpe som var så egenrådig og selvbevisst at hun plent nektet å legges på en hylle sammen med de andre vanlige klærne. Hun skulle ha god plass, sa hun. Enerom må vite. Med utsikt! Hvis ikke ville hun ikke være med lenger, sa hun. Det stakkars skapet visste ikke sine arme råd. Ikke før det en vakker dag banket på en liten blå dings som kalte seg Pluring. Stol på meg, sa Pluring. Jeg vet hvordan vi kan blidgjøre Frøken Morgenkåpe. Bare fjern papiret på baksiden her og fest meg høyt oppe på innsiden av skapdøren. Tilkall så Frøken Morgenkåpe og si at hun skal gi meg et lite kyss, så skal du få se på under. Som sagt, så gjort, så skjedd. Og fra den dagen - fra første kyss - har lille Pluring og Frøken Morgenkåpe vært ett. (Bortsett fra når noen er frekke nok til å ta Frøken Morgenkåpe ut av skapet og ikke la henne treffe Pluringen (som hun kjærlig kaller ham) på lang lang tid. Det føles i alle fall som en hel evighet!). Og snipp snapp snute, så var det eventyret i rute.

(Plurings stolte mor, Camilla Ljunggren

Chic

























































Med i kofferten hjem fra Skottland. Lektyre for overflaten. Faktisk fornøyelig lesning. Det er ikke engang et must å være spesielt interessert i mote for å like den. Men du bør kanskje ha en viss interesse for... det ytre - i vid betydning. Jeg regner frimodig med at det ikke bare er meg som har ett og annet å lære av franske medsøstre når det gjelder dette? Om lesingen vil gi noen faktiske utslag på stilen, ja, det er en helt annen sak. (Det er få tips og hente når det gjelder kalde norske vinterdager...)

Noe av det jeg liker best med boken - bortsett fra dens ytre - er ideen om at man ikke trenger å ha så mange ting. Skapet behøver ikke stappes fullt med klær og tilbehør opp og ned i mente. Det er nemlig ikke kvantitet som avgjør. Kvalitet er stikkordet. Og kvalitet betyr ikke nødvendigvis dyrt - takk og pris - selv om en selvsagt skal og bør (og hvis en lar være å kjøpe en million billige plagg en likevel aldri bruker, også kan) unne seg en og annen prikk over i'en.



Bokkilden.