Se min kjole

Prydelig ber oss om å vise frem favorittkjolen. Og da må vi jo selvsagt gjøre det! Bortsett fra den prikkete sorte fra Glansdagen ligger denne rød-blå-hvit-grønn-turkis-stripete an til å bli sommeren desiderte favoritt. Den er antagelig anno 1950-tallet og nylig innkjøpt på UFF UnderGround i Oslo. Jeg skjønte at jeg hadde gjort et godt kjøp da gutten i kassen sa "Det er en fin kjole. Den har jeg sett på!" Før jeg rakk å stusse alt for mye, sa han at han hadde lurt på om den kunne passe til en av hans venninner. En sånn kamerat skulle jeg gjerne hatt, gitt. (Men heldigvis kom jeg ham i forkjøpet :-)

Risør

Dagens aktivitet. Venninnetur til Risør og årets Kammermusikkfestival. Denne gangen klarte jeg - klok av "skade" etter forrige besøk for fem år siden - å ikke klappe når man ikke skulle. Cluet er selvsagt å vente til de andre begynner. Da er det trygt. Men selv om jeg nærmest er som anaflabet å regne på den (musikk)fronten, er jeg ikke dummere enn at jeg setter pris på opplevelsen. Jeg er overbevist om at det er sunt å prøve ting man ellers ikke gjør, kan eller kjenner fra før. (Advarsel: Risiko for utvidet horisont.)

Noe å slekte på?

Idag ville min farmor Judith ha blitt 90 år. Skulle ønske vi kunne ha feiret sammen. Eller at jeg kunne skru tiden tilbake - feks 20 år - og skrive ned mye mer av det hun sa.

Det er kanskje litt søkt å sammenligne det lille verset (fra den gamle bibelen jeg har fått av henne) med et blogginnlegg... men jeg gjør det likevel, det er tross alt snakk om:

1. Et vakkert bilde/ illustrasjon
2. Velvalgte ord
3. Som er ment å skulle deles med andre
4. Med plass til eventuelle kommentarer på baksiden.

Glansdag

Jeg vet ikke hvordan det står til med dere andre Glansdagen-deltakere, men jeg er ordentlig støl i nakken og skuldrene i dag. Nesten på linje med da jeg før jul så viselig valgte å imponere svigers med å stupe kråke i gangen. (I ettertid tviler jeg sterkt på om det lyktes. Når jeg tenker etter har jeg ikke sett dem siden... Joda!)

Men denne stølheten kommer (heldigvis) ikke av at jeg har tøffet meg. Jeg har bare lidd for skjønnheten; nærmere bestemt for de fine tingene i de tunge goodiebagene. Likevel, lidelsen var heldigvis ikke større enn at det også var rom for litt humring.

Stilige, serviceinnstilte svensker har som kjent inntatt hver servicekrik og serveringskrok i hovedstaden. Tydelig også Oslo Design House. Og misforstå meg rett; jag tycker om svensk och svenskar - men, likevel... burde ikke en eller annen norskskrivende sjel tatt seg tid til å oversette dette? Fort gjort å misforstå... ;-)

 

G-dagen 2011

Så har man opplevd det også! Å stige inn i ærverdige og vakkert pyntede Gamle Logen, å bli vartet opp med tapas til både lunsj og middag, å bli busset bort til selveste shoppe-mekka, å blir skjemt bort med goodiebags (et ord jeg for øvrig bare hadde vage anelser om å ha hørt tidligere) både herfra og derfra (forresten utrolig preventivt for shoppe-lysten å få plassert en stappfull og tungtveiende pose i hver arm før du trer inn blant i fristelsene)(vurderer å begynne å ta med meg fulle poser neste gang jeg egentlig ikke har råd til å handle så mye), å gå på rød løper - og atpåtil bli tatt bilde av - og på toppen av det få hilse på utrolig mange hyggelige medbloggere, både "kjente" og ukjente. Skjønner at jeg må bruke litt av sommeren på å lese meg opp. Er ør i hodet av glitrende inntrykk og gode tanker. Glansdagen 2011 - hvorfor ikke slå på stortromma og kalle det G-dagen i interiørbloggernes historiebok? Takk til de superflinke - og snille - NIB-jentene som ordne dette for oss. Bestått - med glans!

Slutt

Hyggelige ord, gaver og klemmer. Det er nesten så det er litt stas å slutte - selv om det egentlig er nokså vemodig. Hm... kanskje de er glade for endelig å bli kvitt meg? ;)

Søndag

Det gjelder visst å gripe de mulighetene som byr seg. Sommer og sol den ene dagen. Høstrig regn den andre. I dag er det en regnfull søndag her i Sandefjord. Det er kanskje egoistisk av meg å si at det i grunn passer fint, bare fordi jeg har noe jeg må sitte her inne og forberede meg til, men... ja, jeg sier det likevel. Ha en fin søndag - uansett vær der du er! 

Retro sommer

Sprelsk servering av leskende lemonade - eventuelt iste eller øl eller hva som helst! Fått av samme venninnesøster som den kanskje enda mer retro sommerkjolen. Til å bli glad av!

(Jeg vet at jeg sa jeg skulle slappe intenst av i kveld.... Jeg antar at dette også er en måte å slappe av på.;)

En skål

Meaning: I passed my exam! Ferdig! Jeg unner meg derfor - i ensom majestet siden mannen i huset er på fest - en skål og et jordbær (eller to) mens jeg gleder meg til en kveld der jeg kan hvile på mine laubær. (Ja, jeg må først gjennomføre den faste fredagsreglen med taco og tv med ungene, men etter det, ja, DA skal jeg slappe av da. Hardt og intenst ;-)

Gave

Vakker avskjedsgave fra gode kolleger; grafikk av Jan Olav Forberg. Passer fint på det brune skapet.

Lev

Lettere sagt enn gjort, men likevel; kloke ord. En påminnelse fra Poesiparken til alle som går ut av Farris Bad-hotellet i Larvik, for eksempel etter en hyggelig avslutningslunsj med jobben. Om en uke begynner jeg i ny jobb, i Tønsberg. Trist og spennende på en gang. Gru-gleder meg.

I form

Hurra! Kake!!! utbrøt åtteåringen som var på besøk i huset da han oppdaget og løpende siktet seg inn på disse to paiformene på kjøkkenbenken. Om han også har lest Donald Duck og latt seg friste av Bestemor Ducks varme og duftende (for det må de jo være?) paier i kjøkkenvinduet, vet jeg ikke. Trenger jeg å si at han ble lettere skuffet av å oppdage at de var tomme. Begge to! Foreløpig er dette det nærmeste vi har kommet pai ala bestemor Duck her i huset. Men jeg er fullt klar over at det forplikter å slippe slike former innenfor døren...

...

Jeg skal bruke fridagen til å finne tilbake til ordene. Vet at de er der. :)

I lomma?

Jeg har fått en gammel eske med vakre lommetørkler av en venninne. De har aldri vært brukt. Bør jeg bruke dem, lurer jeg på. (Ikke akkurat verdensproblemer jeg belemrer mitt hode med i dag, som dere skjønner.) Eventuelt hva jeg skal bruke dem til? Det finnes sikkert de som ser andre kreative bruksområder enn det  de opprinnelig er laget for. Selv heller jeg foreløpig mot ett av to: 1) å la dem fortsette å ligge ubrukte i esken, liggende til pynt og skue i en eller annen skuff, eller 2) å begynne å bruke dem...

Og når jeg er ferdig med på fundere på dette, skal jeg gå løs på rydding - i hauger med lesestoff og i hyller med ting og tang. Det er så mange ting overalt. Nesten til å få klaus av. Hvordan i huleste har jeg klart å dra alt dette i hus? Jeg må ha stått på noe veldig. Hamstre-genet er antagelig stolt av meg. Nøysomhet-er-en dyd-genet derimot... (Bør kanskje begynne å selge unna.)

Sommer-strofe

Så kommer sommeren, og sommeren er en
liten grønn gutt som kommer trillende ut av
skogen med trillebåren sin og setter muntre
farger alle steder, rødt og hvitt og gult
og blått - han henger moreller på greinene og
fyller lufta med fugler og sang, og i gresset putter
han gresshopper og tykke humler. Han gir menneskene
tynne sandaler og nakne armer - og på badestrendene
legger han brune piker og gutter
bortover i rekke og rad. Det er sommeren det.

(Fra Arild Nyquists dikt "Årets tider")

Closer

Oase

Inne i Kirkeristen i Oslo, i en liten oase av en bakgård, ligger en lav murbygning med skittengule fasade og brune vinduer. Bare et ovalt skilt over døren og en iøyenfallende tallerken på veggen viser at veggene verner vakre saker. Keramikk. Laget av tre kunstere; Hege Gimle og Mette Fjørtoft Vågnes, Scusi, og Ane Bråthen, Ane In Wonderland.

Jeg ønsker meg Kirsebær-kopper - ikke fordi jeg trenger flere kopper, men fordi det å ønske seg ikke skader noe eller noen - og fordi koppene minner om min ødelagte  gamle mugge.

...

(Advarsel: Noen vil muligens oppfatte dette innlegget som en smule kryptisk. Bær over med meg. Se eventuelt heller på bildet - eller andre innlegg.)

Jeg har en følelse av å ha dummet meg skikkelig ut - samtidig som jeg føler at ting går den rette veien. Jeg føler at dører åpnes og at alt jeg trenger å gjøre er å gå over dørkarmen. Men hva om jeg har misforstått? At det ikke er meg døren er åpnet for? Hva om urfølelsen - den om at jeg ikke vil komme til å strekke til, ikke når det kommer til denne tingen - faktisk er den sanne følelsen? ...

Jeg føler kanskje for mye.

__

Refleksjon dagen etter - i etterpåklokskapens lys: Kanskje man nettopp må våge dumme seg ut for å komme noen vei. Ikke la seg stoppe. Heia Pippi!

...

Gave fra en kjær med-kjerring - eller venninne som det ellers kalles. En hyggelig gest etter gårsdagens bokbad med Helene Uri og den nye, og forlokkende fandenivoldske, boken "Kjerringer".

Sosialt. Liv.



Samtaletema nummer en for tiden er hvor hektisk periode dette er. "Det er slik i juni og desember," sier vi, de fleste med et dypt sukk, "da skal alt skje!" Avslutninger i fleng. Sosial hygge i uhyggelige mengder. Takk og pris for lange lyse dager som bidrar at energien strekker til det alt sammen (i alle fall nesten). For en vil jo helst ikke gå glipp av noe heller. I alle fall ikke jeg. Ikke etter å ha overhørt en rekke samtaler rundt lunsjbordet (mellom mine noe eldre kolleger) om syke venner, om venner som dør, om foreldre og bekjente som blir demente, om frykten for å bli gammel, og så videre. Og så videre. Nei, en får leve mens en kan - om det er aldri så hektisk!











(Også hos kjære Bluna er det visst en sosial samling. Sommeravslutning?)

Ny venn

Hils på min nye venn - eller snarere, bekjentskap. Vi møttes i går, på herlige Mølen, i Larvik, Vestfold. Jeg fikk visst ikke med meg navnet. Det forsvant antagelig i bølgebruset. 

Gamle venner

 

 ... har kommet ned fra loftet idag. Endelig. Ungpikebøkene jeg skrev hovedoppgave historie om i forrige århundre. (Med andre ord ingen ungpike selv lenger.) Nå skal de gamle skattene fra 1930-tallet og noen fra de neste tiårene børstes støv av og få sin rettmessige plass i bokhyllene her nede. Skal også se om ikke jeg kan børste støv av min egen hukommelse når det gjelder oppgaven. Husker knapt et ord. Må være en forglemmelig affære. Men se på de fine forsidene da, dere! Synd at bare få har forsiden intakt.