31.03.11

Før og etter




















Hvis forrige innlegg var "før-bildet", er målet at "etter-bildet" (det vil si portrettet) blir litt mer ala dette. Mange og ulike enheter satt sammen til en helhet. Hver enhet må fungere for seg selv, men de ulike enhetene må også passe inn i helheten. Hm... Ja, ja, den som lever (og leser;) får se.

30.03.11

Yr


















Omtrent slik ser det ut i mitt hode i dag. En herlig lysegrønn tåke av fine inntrykk, vakre ting, hyggelige møter, morsomme episoder - og en nokså skummel hund. Svenneprøven nå blir å få dette ned på papiret - forhåpentligvis på et vis som gir potensielle lesere et litt klarere bilde av det hele:)

28.03.11

Turen...


















...går til Göteborg. I morgen tidlig - antagelig før jeg egentlig har våknet - setter jeg snuten innover til byen. Der skal den lille sorte bille-bilen min parkere, mens jeg hopper over i bilen til mitt aller første (forhåpentligvis ikke siste) portrett-"offer". Jeg skal få lov til å bli med henne på en innkjøpsreise - og er advart om at det visstnok blir en intens og lang dag. Bortsett fra det vet jeg ikke hva dagen vil bringe - og kan nesten ikke vente!

(Har fått låne et digitalt speilreflekskamera for anledningen, og synes jammen fargene er klarere enn vanlig - til tross for min amatørmessighet på fotofronten.) 

25.03.11

Ingen ord




















Selv om jeg innbiller meg at min greie er ord, og at det jeg vil mest av alt her i livet er å skrive, er det ikke alltid ordene vil ut. Noen ganger vegrer de seg. Kanskje de trenger modningstid. Og da er det kanskje ikke så dumt å la dem modnes...?

Uansett om de dype, morsomme ordene kanskje uteblir (enn så lenge - he he;), er det noen ord som presser seg frem: Jeg gleder meg til kommende uke. En av oppgavene på det studiet jeg tar, er nemlig å skrive et portrett. Oj oj oj. Man skal ha respekt for slikt! Likevel gleder jeg meg. Jeg har nemlig fått lov til å portettere en person jeg beundrer. Og til uken skal jeg få bli med henne på en liten reise relatert til det hun driver med. En dagstur til søta bror. Intet mindre. Er det rart jeg gleder meg?

Kanskje ordene ligger på vent til dette portrettet skal skrives... I så fall er det veldig klokt gjort av dem. Da er ordene jammen klokere enn meg. ;)

23.03.11

De(n) rette



















A + B = ♥ sto det på sønnens penalhus i går. Hans eget navn begynner på P. Bokstavene viste seg å være for kameratens og en klassevenninnes navn. Kjærester. Hva med deg da, spurte vi, har du funnet den rette? Dette var hans egne ord da jeg for en stund tilbake spurte hvorfor han ikke hadde noen kjæreste - til tross for at så flere av kameratene hadde det - og han svarte at han ikke hadde truffet den rette enda :) I går svarte han igjen nei. "Men B har møtt den rette - to ganger i barnehagen og to ganger på skolen." (De går nå i 2. klasse!) "Og snart treffer han den rette igjen." fortsatte han. Jaha, hvordan vet du det da?, spurte vi. "Jo", sa han og veivet den ene hånden som foran B's ansikt, "for noen ganger må jeg gjøre sånn; HALLO HALLO! (mer veiving foran ansiktet) JORDA KALLER!!!"

That's amore! (sterke følelser som jeg regner med før eller siden kommer til vår sønn også :)

22.03.11

Ny start

















I morgen ble visst ikke i går, men i dag. Det vil si, jeg fikk ikke fortalt det jeg lovet på søndag at jeg skulle gjøre på mandag, altså i går. Det om min egen lille vår... Før helgen fikk jeg nemlig tilbud om ny jobb - og etter en liten helg i tenkeboksen, takket jeg i går ja. Og det må vel kunne sies å være en ny start? Nytt sted, nye mennesker, nye oppgaver, nye utfordringer.

Lampen ble forresten kjøpt på vei hjem fra intervjuet. En gammel skjønnhet som er tiltenkt plass i taket over meg her på arbeidsrommet.


20.03.11

Et snev av vår

















Snø som smelter litt mer for hver dag - sjelden har det smakt bedre! Fuglekvitter som vender tilbake - musikk i våre ører! Knoller som stikker en grønn topp opp i lyset -  rene, skjære kunstverket! Det kalles vår. Det gjør godt.

En ny start er i emning. I morgen skal jeg si litt om min... :)

18.03.11

Fine saker


















Noen ganger disker livet opp med små overraskelser. I går fikk jeg en slik en. En av det slaget som innebærer en form for ny start. Febervarme kinn resten av kvelden. Bevilger meg helgen til å la det hele synke inn før jeg tar den endelige beslutningen. Fin fredag til oss alle! (Det er sikkert vel fortjent;)

16.03.11

Skjøre saker

 















Idag tidlig unngikk jeg heldigvis å kjøre på fire vakre rådyr som spratt over veien, rett etter en sving, rett foran bilen min. Det minnet meg på hvor skjørt alt er. Hadde fjerdemann, etternøleren av dem, hoppet opp fra brøytekanten et lite øyeblikk tidligere ville jeg kanskje ikke ha rukket å stoppe opp... I det siste har jeg også kjent på en annen form for skjørhet, nemlig den usikre troen på seg selv. I det ene øyeblikket er alt såre vel og jeg er i mitt rette element, i det neste overtar usikkerheten - hvem tror jeg at jeg er, som innbiller meg at jeg skal få til dette her? Vel, en ting er sikkert; det går i alle fall ikke hvis en ikke prøver. Det har kloke sjeler sagt. Og kloke sjeler må man jo tro på!

13.03.11

Brent glede

Det høres kanskje litt rart ut at jeg tidligere idag ble glad da jeg brente ostesmørbrødene mine. Ikke det at jeg liker brente ostesmørbrød spesielt godt. Ikke det at det var meningen å svartsteke dem. Det som likevel gjorde meg glad, var vissheten om at jeg er på rett spor.

Grunnen til at ostesmørbrødene ble stående alt for lenge i ovnen var nemlig at jeg glemte tiden. Og grunnen til at jeg glemte tiden var at jeg holdt på med noe morsomt. Og grunnen til at jeg holdt på med noe morsomt var at jeg skrev. Og grunnen til at jeg skrev var dette studiet jeg så langt storkoser meg med. (Til tross for at det er 75% studie på toppen av 100% jobb - og selv om det innimellom tærer på.)

Antagelig kan de svarte ostesmørbrødene takke sir Ken Robinson for denne heller uventede reaksjonen fra matmor. I fredagens Skavlan sa han nemlig at et tegn på at du har funnet "your element" er at oppfatningen av tid forandres. Er man i sitt element, sa sir Ken Robinson, kan en time virke som fem minutter. Og motsatt. I tilfellet med ostesmørbrødene var det ikke motsatt. De ble ferdig - og vel så det - på null komma niks. Bare fordi jeg var langt inne i skrivingens univers.

En annen ting den kloke mannen sa er at det aldri - "as long as you are alive and breathing" - er for sent å finne sitt element. "Life is not a one way street." Jammen en trøstens ord til de av oss som ikke akkurat tar strake veien til målet.

10.03.11

Danske minner

Jeg gikk ikke i min fars fotspor
men jeg så dem
uten de sporene 
kunne jeg aldri valgt en annen vei


Jeg lar meg ofte fascinere av bøker - og forfattere - selv om jeg ikke har lest dem selv fra perm til perm - eller fra bok til bok. Noen bøker er mer egnet til slik tilfeldig lesing enn andre, som feks den lille boken Mitt danske album av Lars Saabye Christensen. Det er der diktet over er hentet fra. Av en eller annen grunn har jeg alltid likt Lars Saabye Christensen - og hans bøker;) (Og ja, jeg vet jeg ikke er helt alene om det.) Heldigvis trenger jeg ikke skrive noen redegjørelse for hvorfor. Det bare er sånn. Noen ting bare er sånn. 
Likevel, noe av det jeg tror fascinerer med denne boken, er dette med minner, ønsket om å huske. Selv sier han det slik til Bokprogrammet; "Når jeg kaller den «Mitt danske album» er det et forsøk på å huske. Jeg skriver et sted at jeg prøver å overta min fars minner, så de ikke går i glemmeboken - bokstavelig talt. For meg er det å forvalte en fars minner på en riktig måte et stort ansvar."

(Se og hør selv hva LSC sier på Bokprogrammet. Om boken 18 min ut i programmet. Omtale i Bok og samfunn.)

06.03.11

Puh!

















Enda en helg i studeringens tegn. Innlevering nummer tre er levert. Nå nettopp. Det er et sabla slit, men heldigvis av den herlige sorten. Flyt. Flow. Wow. Det får ikke hjelpe at jeg ikke får så mye ut av finværet i disse dager. Vi fikk i alle fall bakt fastelavensboller og spist god lapskaus hos naboen!

Lurer forresten på om det er flere på min alder der ute som fortsatt opererer med penalhus!? Jeg liker penal, som egentlig skrives pennal, men det skurrer i mine ører, eh øyne, så det boikotter jeg.