Godt nytt år!

Ønsker alle en glad (happy) nyttårsaften!

Hos venner

Frokost i det skjønne. Fint med gode naboer som kan kunsten å diske opp. Vi ble servert saker som ikke akkurat er daglig kost på vårt eget frokostbord - men akk så godt det smakte. Aspikken gav sterke assosiasjoner til farmors selskaper - antagelig turte jeg aldri å smake. Det gjorde jeg nå - heldigvis - for det var jammen snaddergodt. Den oransje blomsten var noe helt nytt for meg, nemlig sitrongele med raspede gulerøtter. Forfriskende godt ved siden av de andre delikatessene. Kan anbefales. I det hele tatt, slike nabomåltider anbefales på det sterkeste. Ha en fin nest-siste-2010-kveld.

Jul i stua

Ho ho ho. Så var det verdt å vente på i år også.

På veggen

Nei, jeg ikke begynt å gå på veggen. Ha! Nei, det må da langt lengre ferie til for at det skal skje. (Faktisk er jeg usikker på om det er mulig å ha lang nok ferie til at det skal kunne skje...). Jeg snakker mer konkret. Om veggen. Om "på veggen". Det vil si om en spennende figur som i disse juleskumringstider kan ses på den ellers snøhvite veggen. Ja, for det er vel flere enn meg som ser den? (Vennligst ikke si at det bare er meg, for da må jeg revurdere det utsagnet om at jeg ikke har gått på veggen...)

God jul

Det er deilig å "lande" etter den store julefeiringen og likevel vite at en har fri ennå noen dager. Endelig tid og ro til å nyte. Julefred! Der har vi sannelig et ord jeg nesten hadde glemt. Ikke mye av det i førjulstiden.

(En av tingene jeg nyter er synet av den nye gamle, røde, svenske lysestaken i tre fra brukten.)

...

Minnefremkallere

 

 

Rekk opp en hånd de som kjenner igjen noen her. Eller enda bedre, legg igjen en kommentar og fortell din viskelær-historie! Dette er tross alt et sosialt medie, og dialog er mye mer sosialt enn monolog. Det beste av alt med denne samlingen er at viskelærene fortsatt lukter. Deilige, kunstige dufter av frukt og cola. Lukt er en uslåelig minnefremkaller. (Tips på veien til alle som planlegger å jobbe med demente om en femti års tid...)

Mens vi venter...

Smart funnet opp dette med Lucia. Det er et etterlengtet lyspunkt i førjulstiden. Lys(tog) i mørket. Regner med at hensikten er at ventingen (på jul) skal gå litt fortere. Vel og merke for de av oss som faktisk måtte ha følelsen av å vente (og ikke det stikk motsatte) - det vil vel i prinsippet si barn. Vi andre kan tilføye ennå et par ting til huskelisten: Lussekatter, hvit Lucia-kjole, glitter og rødt silkebånd.

Brikker på plass

Esken er borte.
Brikkene er lykkeligvis intakt.
Barndommen er borte.
Nye minner faller på plass.
Brikkene har tålt tidens tann.
Bedre enn eieren. At det går an!
;)

Julekonfekt

... av det sunne slaget. Fattig på kalorier, rik på førjulsglede. Anbefalt også i praksis. Disse er kjøpt på finn.no. Om de bare kunne ha fortalt litt fra de mange julene de sikkert har vært vitne til fra sin grønne (glitrende) gren. Julestemning i en liten eske. Null stress.

Førjulen - teori og praksis

Det er førjulstid. Tid for kos og hygge. Ja, det skal være koselig å glede seg til jul. Hei og hå. Ho ho ho. Problemet er selvsagt den velkjente lille glipen mellom teori og praksis. For en ting er førjulsteori. Den har de fleste av oss koll på. Etter å ha konsumert årevis av interiørblad og førjulsartikler, samt et etterhvert anseelig antall blogginnlegg om temaet, kan vi med visshet si at vi vet det meste om hvilke ingredienser førjulstiden skal og bør inneholde:

Julepyntet hus, ditto uteområde, ditto fuglehus (de som ikke har fuglehus må sporenstreks anskaffe seg dette - og deretter julepynte det), småkakebaking, konfektlaging, hjemlig familieproduksjon av julepynt og julegaver, planlegging og innkjøp av øvrige julegaver og julemat, komponere/skrive og sende julekort. (Oops, dette burde vel egentlig ha stått først på lista) Og så må vi huske å kose oss. Helst med snølykter utenfor vinduet (og gløgg innenfor). Selvsagt akkompagnert av julemusikk. Apropos det siste, førjulstid er også tid for kulturelle innslag som konserter og teater og museumsbesøk. Og julebord og juleavslutninger - opptil flere pr familiemedlem. Ja, nå tror jeg vi trygt kan si at vi har beveget oss fra teori og over til praksis.

I praksis viser det seg raskt at det skal holde hardt å overføre denne teorien til den virkelige verden - i alle fall uten at skuldrene hever seg og blodtrykket øker mer enn sunt er, og en dermed ender opp med mer mas enn kos. Virkeligheten har nemlig en lei tendens til å krydre førjulstiden med allehånde ikke-like-planlagte hendelser og aktiviteter. Syke barn og eget økt søvnbehov i mørketiden står det for eksempel lite om i denne førjuls-litteraturen...

Det vi må huske på oppi alt sammen er at denne glipen mellom teori og praksis ikke er en glipp, men livet. Dette lyder som (og er) en klisje, men sånn er livet. Slitsomt. Koselig. Trist. Morsomt. Forutsigbart. Uforutsigbart. Viktigst er det antagelig å nyte de lyse stundene som er, og dem er det forhåpentligvis endel av - både i teori og praksis!

Fredag fryd-dag

Bambi og jeg ville bare ønske alle en fin førjuls-fredag.

Fri som fågelen

 




Kan man annet enn å elske et slikt julepyntet vindu? Jeg var fristet til å ta med meg denne fågelen hjem fra Gøteborg forrige uke, men lot det være. Jeg antar at det var klokt. Det ville antagelig ha vekket ubehagelig oppsikt blant ansatte og tedrikkende barnvagn-mammor om jeg hadde prøvd på noe slikt. (Ikke det at jeg har til vane å stjele noe som helst. Jeg vil jo gjerne beholde min frihet;) Et par fotominner greier seg lenge.

Juleglimt

Som man roper i skogen får man svar. Denne gangen var det th- som "ropte", og svaret viste seg å være en soppskog - vinter og kuldegrader til tross.

Parkert

Jeg føler meg litt parkert om dagen og mistenker kropp og sjel for - i all hemmelighet - å ha gått i dvale. Iallfall i delvis dvale. Det står lykkeligvis ikke verre til enn at jeg enkelte dager likevel får med meg den vakre utsikten fra parkeringsplassen på jobb. Varme stråler. Kalde stråler. Fascinerende hvor forskjellig ting kan arte seg fra en dag til en annen, ikke sant? Og dette gjelder det meste i denne merksnodige verden vi lever i. Alt avhenger av hvilket lys man ser tingene i.