17.11.2010

...

Det er den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um

(Olav H. Hauge)

14.11.2010

Til ønskelista
























English Muse gjorde meg oppmerksom på den herlige illustratøren. Nan Lawson har lyktes så bra med salg via Etsy at hun har kunnet si opp annen jobb. Heldige (og flinke) Nan Lawson. Les intervju med henne her.

Sannelig kjekt å vite hva en skal sette opp på ønskelista til julenissen. Håper bare han er på nett... 

13.11.2010

Fin fin helg

















La oss gjøre det beste ut av en heller mørk og våt måned. Vi kan tenne noen stearinlys. Fyre opp i peisen. Krype opp i sofaen med en bok og varm drikke. Surfe rundt på inspirerende blogger. Rydde ett eller annet. Eller bare konsentrere oss om neste måltid.  Åh, jeg elsker helg! Hva gjør du for å få en best mulig - en fin fin - november-helg?















 

(Vakker gammel Figgjo.)

12.11.2010

Jeg digger

































... å få post som dette - selv om det er en gave fra meg selv (til meg selv) og jeg derfor pent må håndtere regninga selv. Andre som vil overraske seg selv med morsom post, anbefales å ta en titt på denne Loppisfynd-nettsiden. I mine øyne er boken absolutt verdt sine 21 euro. Den passer både for nybegynnere og de mer garvede loppejegerne - eneste krav er at man har sansen for gamle rare ting. Boken består av sånn omtrent 90% bilder - herlige, fargerike bilder av alskens lopper i ulike settinger - og 10 % velvalgte (svenske) ord.

Sjekk også ut den finske forfatterens blogg Karkki. Hun, Karin Lindroos, beskriver seg selv om en "kreativ mångsysslare".  Fint!

11.11.2010

Frem i lyset

















Nei, dette er ikke hjemme hos noens bestemor og bestefar. Maleriet er riktignok fra mannens farmor, men etter å ha tilbrakt noen år i en kjeller har det igjen byttet bopel - denne gangen er det vårt hus som får et aldri så lite nasjonalromantisk anstrøk. Nå henger det på veggen til  lyst og glede og gode minner.  Hurra for ikke-ferdig-ryddede kjellere!

10.11.2010

Krydder i hverdagen


















Mamma, hvorfor står det "kanel" der? spør guttungen. Vi står på badet. Det er tidlig morgenstund og tid for tannpuss. Jeg stusser. Kanel? Her? Hvor? Så skjønner jeg det. Han leser på neglelakkfjerneren jeg nettopp har brukt. Der står det: CHANEL. Altså, kanel! :)

(Postkortet som her illustrerer guttungen er illustrert av Junzo Terada.)

08.11.2010

Pus


















"Lille pusekatt, hvor har du vært?" Jeg synger nattasang etter beste evne for poden på sju. Denne sangen er det jammen en stund siden sist jeg sang. "Jeg har vært hos mammaen min." Poden smiler med øynene, og jeg tenker at han setter pris på å høre igjen sangen. "Lille pusekatt, hva gjorde du der? Jeg stjal melk av mammaen min..." Poden smiler med hele fjeset, eller, ler han...? "Lille pusekatt, hva fikk du da?" Jovisst, ler han, hvorfor skulle han ellers holde hånden foran munnen og komme med fniselyder? "Jeg fikk ris på halen min. Lille pusekatt..." Nå gapskratter han. - Synger jeg dårlig? Det burde han i så fall være vant med. Poden løfter på armen - som om han drikker melk rett fra kartongen - og da går det opp for meg at han ser det hele for seg på en litt annen måte enn før, og at det ikke bare er mor som blir eldre her i huset...

05.11.2010

Elementært


































Et besøk verdt: elemental., Spitafields, London. Nærmest elementært for oss som dras mot det noen vil kalle "gammalt ræl". Hvor får man forresten tak i en magisk koffert som kan romme alt du måtte ønske av møbler og stæsj - og som likevel ikke fører til overvekt? (NB. Hvis noen vet dette trenger jeg samtidig tips til hvor man kan få tak i en koffert full av penger...) Denne gangen kom jeg ikke hjem med mer enn noen bilder på kameraet.

"found, restored and back again..."  elemental.blog 




04.11.2010

Bilder av folk

















Boken Bilder av folk - av franske Blexbolex - kåret til verdens vakreste bok i 2009. Herlige kontraster. Herlig illustrert. Fascinerende "enkelt".

120 år gammelt snapshot av ærverdige herr Ibsen på Karl Johan. Bilder av folk, tatt i skjul, av den unge herr Strømer, knipset fra jakkeslaget. Herlig forløper til dagens mobilkamera. Fascinerende autentisk.

Som et apropos - eller snarere en påminnelse - til meg selv (og eventuelt andre) om at høy alder ikke nødvendigvis forringer opplevelsen eller kvaliteten. Hver alder sin sjarm.

02.11.2010

Retro




En liten kommentar til gårsdagens innlegg: Jeg har egentlig ikke noe å imot å bli eldre. Hver alder har sin sjarm, og alternativet er som kjent verre. I tillegg har jeg hatt en mistanke om visse endringer før kråkestupet i helgen. Saken er bare at det hele (det med å ha blitt merkbart eldre) er så knirkbart tydelig nå. Jeg får holde meg unna headbanging en stund. (Kremt, ved nærmere ettertanke innser jeg at jeg har holdt meg unna det en god stund allerede!) Vel, det gjelder å tenke positivt. Høres det bedre ut hvis man kaller det retro? En ung sjel i et retro legeme. Ja, det var bedre! Eller?

01.11.2010

Stiv av skrekk


I helgen ble jeg grundig skremt. Jeg ble, for å ty til klisjeene, stiv av skrekk. Ikke noe rart med det, tenker du kanskje, det skal man jo bli en Halloween-helg. Det er bare det at jeg ble det b o k s t a v e l i g talt. Og det uten å kunne skylde på et eneste ett av skjelettene som ringte på døren her i går kveld. Heller ikke heksene kan klandres. Nei, den eneste heksa jeg kan skylde på her, er meg selv. Og hva er vel skumlere enn det?

Jeg vet ikke riktig hvordan det kom til at jeg handlet som jeg gjorde, men saken er i alle fall at svigers var på besøk og at mannen i huset nettopp - ikke spør meg hvorfor - hadde stupt kråke foran dem i gangen mens han sa noe i gaten "sånn skal det gjøres". Til hans forsvar må jeg si at han er gymlærer (mulig yrkesskade?). Vel, tilbake til meg og den skremmende fortsettelsen på det hele. Jeg vet som sagt ikke hvorfor, og jeg tror ingen utfordret meg til å gjøre det, men før jeg visste ordet av det sto jeg selv klar til å stupe kråke i gangen. Med friskt mot. Foran svigermor og svigerfar. Som sto der med yttertøyet på, en svipptur innom for å hente noe. Ikke noe problem! Tenkte jeg antageligvis. Jeg har da stupt noen kråker i mitt liv.

Det jeg riktignok ikke tenkte på - før etterpå - var at det var en god stund siden sist. Selve kråka ble nokså greit gjennomført, bortsett fra en liten detalj; at den ble akkompagnert av den skjærende lyden av en ti-tolv misfornøyde nakkevirvler.

Du skulle ha sett ansiktsuttrykkene på mitt publikum. Det vil si to stk svigerforeldre. Gym-mannen hadde nemlig forlatt rommet og ungene var - heldigvis antageligvis - et annet sted. Publikummet visste vel ikke om de skulle le eller bli redde for sin svigerdatters potensielle knekte nakke, og det visste når sant skal sies ikke svigerkråka heller. Men jeg valgte å le av det hele. Hva annet skal man gjøre? Og plystrende-sommerfugler-over-hodet-svimmelhet til tross, var jeg klar nok til å innse det lett absurde i situasjonen.

Det tragiske ved det hele, som også var det som gjorde meg stiv av skrekk, var at jeg med dette forsto at noe har skjedd: Årene har har gått og jeg har blitt en eldre og stivere utgave av meg selv!

(Når skjedde egentlig det?)

I skrivende stund kan jeg ikke engang vri på nakken uten å ta med hele kroppen samme i bevegelse. Hørte jeg noen hviske noe om middelaldrende? Nei? Da var det kanskje bare inne i mitt eget hode. (Ikke at det på noen som helst måte gjør det mindre skremmende!)

Det er mulig at trening mer enn en gang i halvåret vil kunne ha en positiv effekt. Jeg skal tenke på det.