30.04.10

Hilsen til helgen




En helg med to søndager venter. Det burde gi gode muligheter for rekreasjon og avslapning. God helg til deg og meg.

Knips!

Det er mulig jeg kommer fra en slekt med usedvanlige fotografer, i negativ retning... Men egentlig mistenker jeg at dette nok er et fenomen av mer allmenn karakter. Det får meg til å lure på hva det kommer av at så mange bilder fra 1970-tallet er tatt med halve kropper og manglende hoder: 

- Var det fysisk vanskelig å se gjennom linsa? 
- Ble bildet tatt før - eventuelt etter - de trodde at det ble tatt? 
- Kanskje ingen hadde tenkt på at en bruksanvisning kunne være nyttig? 
- Eller kanskje det rett og slett skulle være sånn, kanskje det var mote? Litt på samme måte som det er in å knipse nærbilder av husets ting og tang i dag... 

En morsom bieffekt (med mindre dette var en helt bevisst vinkling fra fotografens side) er at bildene ofte gir et godt bilde av omgivelsene rundt det som kanskje egentlig var hovedmotivet. Ta for eksempel dette bildet. Her sitter jeg - nokså ny - på mammas fang, men hva er det som nesten er mer iøynefallende i bildet? (Bortsett fra at mammas skjørt er veldig veldig kort.) 

Sofaen bak! (Som jeg gjerne skulle hatt nå.)

29.04.10

Ny(tte) krok


















Det var litt leit å ta bort den fine gamle barnesengen fra lekerommet, men den ble rett og slett ikke brukt. Det er mulig jeg syntes det var mer stas med den enn ungene... Dette PS-skapet og hylla gjør på en måte litt mer nytte for seg, og av og til må en jo ta hensyn til sånt også, eller hur? Nå er spørsmålet om sengen skal spares til eventuelle barnebarn (som et apropos til det føle seg voksen), eller om den skal selges...


28.04.10

Livets gang og tidens tann




















Om ikke mange månedene er jeg 38 år. Hallo! 38!!! Betyr det at jeg er voksen, da eller? Når skjedde det? Sånn kan jeg tenke noen ganger. Andre ganger (det vil si; sort sett) føles det både selvsagt og normalt at jeg faktisk er voksen. (Heldigvis får en vel si, det ville jo vært litt småtragisk hvis jeg gikk rundt og innbilte meg at jeg fortsatt var tenåring... Ikke minst tragisk ville det ha vært for meg selv, i og med det var en svært usikker og beskjeden periode av mitt liv. Nei, huffameg, da er det hundre ganger bedre å være voksen.)

Det som er rart å tenke på er at mamma, som var knappe 20 år da jeg ble født, bare er ca 25 år på dette bildet. Altså 13 år yngre enn det jeg er nå! Jeg husker godt at mamma fylte 30 år. Selv ble jeg mamma da jeg var 29 og 31...

På en måte virker det ikke så lenge siden jeg selv var barn. På en annen måte er det en evighet siden. Det skumle er hvor fort tiden går. (Og hvor mye verden egentlig har forandret seg siden "min tid".) Før jeg vet ordet av det sitter mine barn og ser på bilder tatt nå og tenker tilbake på sin barndom - kanskje de synes at de selv var ganske søte, og jøss, har mamma vært ung!??
______

Jeg innser at det muligens er på sin plass å hinte om begynnende førtiårskrise her... Men jeg er som sagt glad tross alt. Det er vel heller ikke så uvanlig å få blaff av "oj, nå har jeg visst blitt litt gammel"-tanker?  (Blunk en gang for "nei", to ganger for "jo, det er veldig uvanlig, Heidi, det er bare du som er blitt så gammel")

27.04.10

Av en født samlers dagbok

Den som måtte tro at det er enkelt å være medfødt samler må tro om igjen. Det er hardt arbeid. Ikke nok med at en må gå til anskaffelse av alle disse tingene - som for øvrig ikke er gjort over natta - det krever både utholdenhet og fantasi. Og tid. Men det stopper altså ikke der. Så langt i fra. For jammen må man ikke drive å sortere og flytte rundt på alle tingene også. Etter at de først er anskaffet, mener jeg.

Og enda har jeg bare snakket om de greie tingene, de som ikke krever annet enn å bli vasket og plassert på rett sted. (Eh... det er jo egentlig heller ikke så greit når jeg tenker meg om... Her i huset bæres møbler opp trappa og ned trappa, inn og ut av garasjen, og så inn igjen, samtidig som mindre ting flyttes - som den observante leser allerede vil ha fått med seg - fra en vegg eller hylle til en annen. Det har nesten blitt en del av den ukentlige rutinen.)

På toppen av det hele krever endel ting ytterligere handling. Noen av tingene har nemlig blitt "dratt til hus" med en baktanke. De skal nemlig bli til noe annet. Fantasien skorter det sjelden på. Men for å kunne bli til dette andre, må de aktuelle tingene selvsagt gjøres noe med. Klippes. Males. Sys. Eller noe slikt. Og mens vi - både jeg og tingene - venter på at noe skal skje, skjer det uunngåelige: Det blir rotete!

Gjenbruk er vel og bra, men det er også - hvordan skal jeg formulere det - et slit. Det slår meg at livet ville ha vært mye enklere om jeg var født uten dette samle-genet - i alle fall siden jeg i tillegg er født med et halvpertentlig rydde-gen. Men når sant skal sies så tror jeg også at livet da ville ha vært mye mer kjedelig. Dessuten, om en skal tro generasjonene før oss, hardt arbeid har en ikke vondt av...

26.04.10

Knute på tråden?

















Noen ganger er virkeligheten mer uvirkelig enn den villeste fantasi...

(Ungene - og vi - lo inderlig og lenge av dette treet som plutselig dukket på gårsdagens utflukt.)

25.04.10

Ramme alvor


















Enda en vegg i huset er "klar". Må jeg innrømme at jeg ble ganske fornøyd med "klokkerammen". Endelig en klokke som viser det man kan kalle ideell tid; den kan være hva som helst - eller ingenting - alt etter hva som passer best for deg. Greit også med en glanset skytsengel som passer tiden...

24.04.10

Happy union



































Husets datter fikk en hel pose full av ugler av min venninnene og begynte sporenstreks å sette dem opp til lagbilde. Eller kanskje de skulle synge - med henne som dirigent? Det øverste bildet viser hennes personlige favoritter. Selv er jeg litt i tvil om den i venstre hjørne øverst på det nederste bildet er en ugle. Ser det ikke egentlig mer ut som en frosk? Ja ja, la gå. Den får uansett være med i gjengen.... Her skal ingen holdes utenfor.

22.04.10

Ro

















Jeg tenker at jeg har en egen evne til å fylle livet mitt med litt for mye. Eller kanskje det ikke er en evne, men rett og slett noe tillært. Arv eller miljø? Et evig spørsmål.  Men det er vel ikke tvil om at stress er et relativt moderne fenomen, som henger sammen med hvordan vi i den vestlige verden har innrettet samfunnet idag. Arrester meg gjerne hvis jeg tar feil.

Jeg tenker at noen ganger blir det så mye at jeg rett og slett ikke makter å fordøye det hele. I alle fall blir det liten tid til ro og refleksjon. Altfor lite tid! Det er nesten så jeg blir en smule misunnelig på mor og barn på bildet. De lar seg ikke stresse av omverdenen eller av alt de skulle eller burde ha gjort. De bare nyter - og er.

21.04.10

Konservert konsentrert


Jeg skulle ha vært konsentrert. Skulle ha gjort masse. Lest tekster. Skrevet tekster. Malt møbler. Ryddet i rotet. Men konsentrasjonen er borte. Kanskje den er er konservert? En mulig bieffekt av bokse-dilla...?

20.04.10

70's















































Kjolen jeg svingte meg i på lørdag. Arvegods fra mamma. Hun hadde den på da hun var ti-tolv år yngre enn jeg er i dag, på slutten av 70-tallet. Gleder meg til å se min egen datter i den om noen år. (Ja, hun skal få velge selv, da.)

19.04.10

Ikke angre


Ikke akkurat noe gerilija-broderi dette. Her er det nusselige, romantiske, fine mønstre i glade farger som gjelder. Ingen harde budskap. Ingen brutale sannheter eller saftige skandaler. Kun godt gammeldags håndarbeid. Laget for å være pent. Og jeg synes det er pent - uten å skjemmes over å innrømme det for en eventuelt gerilja-broderist. Men jeg har også litt sansen for gerilja-broderistenes nye hustavler. Av deres troslære liker jeg spesielt godt bud nr 8: "Du skal aldri angre."  (Vel og merke en regel med mange unntak.)

Her har i alle fall jeg litt å lære. Lider jeg ikke av dårlig samvittighet for noe jeg har eller ikke har gjort, så kan du vedde på at jeg angrer på noe jeg ikke har eller har gjort. Komplisert!

Da jeg etter siste frisørbesøk kom i skade for, i følge to av mine godt voksne mannlige kolleger, å ligne en tegneseriefigur (ukjent hvilken), ymtet jeg etterpå frampå til en kvinnelig kollega at jeg kanskje angret en smule over å ha latt meg rive med under saksa til en ukjent frisør. Svaret var kort og konsist og langt fra trøstende. "Det nytter ikke å angre!" Og sant å si, etter det har jeg slått meg til ro med ny sveis og ikke angret (så veldig mye).


18.04.10

Flea and me





















































Noen ville kanskje tro at det foregår et loppemarked på enkelte steder i dette huset. Denne helgen har nye ladninger med kopper og odde ting kommet inn. Noe må ut. Ikke kastes, selvsagt, men resirkuleres. Vurderer å starte en liten bloggbutikk for å få fortgang sakene. Her er et glimt av noen av nyhetene, noe venter på skapplass, annet venter på å bli del av redesign-prosjekt.  Det øverste bildet og koppene nederst er begge av merket "Staffordshire!" Mye fint derfra, gitt.

Hjelp i sikte


































Hurra for vår og hvitveis og loppemarked og joggetur i marka og førtiårslag (ikke mitt;) i mammas fotside 70-talls kjole. Godt at jeg fant dette medisinskapet i går, i og med søndagen i dag er dagen-derpå...

17.04.10

Loppehavet




































En kan si mye rart - og viktig - om lykke, men lykke kan også være å finne små porselensfigurer midt i havet av lopper.

11.04.10

Rekke og rad


































Det begynte i november 2008. Så. Et og et halvt år og 334 innlegg senere: Endelig har jeg fått satt etiketter på innleggene. For eventuelle nye bloggere: Det anbefales på det sterkeste å gjøre dette fra begynnelsen av...

10.04.10

Det samme



































































Det å bruke de samme tingene om igjen. Og om igjen. Og igjen. På nye steder. I nye konstellasjoner. Det er vel også en form for gjenbruk? Morsomt - og billig. Same stuff - New wrapping.  (En litt snillere variant av et ellers  kjent uttrykk.)

09.04.10

Mormorfat



















Mormors gamle fat. Det dukket plustselig opp av en eske i en kjeller hjemme hos mine foreldre. Jeg tror det hadde lyst til å flytte til et nytt hjem. Antagelig var det kjedelig å ligge i en eske - omringet av messing på alle kanter. Tror ikke de hadde spesielt mye å snakke om.

07.04.10

Bruktfunn






















Ok, det har kanskje gått litt inflasjon i bambier de siste årene... Men det hindrer ikke meg fra fortsatt å synes at rådyr og dådyr er noen søte skapninger - spesielt de av den livlige livløse - og gamle - sorten. (Ikke det at jeg har noe imot de levende rådyrene, men jeg vil jo helst ikke ha de i stuen.)

Og heldigvis, selv en slunken lommebok kan ta en tur på "brukten" uten å ta sin død av det.

06.04.10

Underbar post























































































Bloggsfæren åpner for så mangt. Blant annet har jeg nå, hele to ganger på få måneder, fått post fra Västerbottens Folkblad. En stor hvit konvolutt med spennende innhold. Til meg. For noen år siden ville dette ha vært uhørt. Jeg hadde aldri hørt om VF og VF hadde aldri hørt om meg. Nå tror jeg ikke VF har hørt så mye om meg nå heller, men de har i alle fall fått en liten konvolutt av meg - to ganger - med noen svenske kronor og mitt navn og adresse. Jeg ville nemlig også ha Underbara Claras "tidning" - selv om jeg tilfeldigvis er norsk og ikke riktig vet hvor Umeå er.

På veggen

















Vargen. Og rødfargen. Hos meg.

05.04.10

Hverdagen kaller



WORK IS GOOD - PROVIDED YOU DO NOT FORGET TO LIVE
(Bantu Proverb)

04.04.10

Regnestykke

































Peders gamle kjøkkenhylle, norsk bondeslekt
+
Violas gamle saftmugge med blå blomster, fra den finske Arabia-familien
=
God match. Skulle nesten tro de var skapt for hverandre

Spennende å se hva som skjer når man legger til tre ukjente; to staute stramme østtyskere og en fargerik liten engelsk lady... Det er foreløpig fred og fordragelighet. Men det skulle bare mangle - det er jo påske!